XVII - 1967 og de Gaulle

At holdningene til Israel forandret seg i Europa etter seksdagerskrigen 1967 ser vi også i en uttallelse som Frankrikes president de Gaulle gjør høsten 1967. Nederland, Vest-Tyskland og de skandinaviske landene hadde inntatt en pro-israelsk holdning under seksdagerskrigen. Frankrike holdt en mer nøytral linje. Frankrikes nøytrale holdning kan blant annet tolkes ut i fra landets interesser i den arabiske verden. (Dessverre ser vi at historien gjentar seg. Arla - den svensk/danske meierikjeden har gått med arabernes krav om å ikke anvende israelske råvarer i sine varer, eller å legge til i israelske havner...) De Gaulles holdning møtte sterk kritikk både fra den politiske opposisjonen og fra egne anhengere.
Etter krigen ble de Gaulles holdning til Israel mer negativ, og ved en pressekonferanse november samme år utviklet han sine tanker. Irritert over at den israelske regjeringen ikke hadde fulgt hans råd yttret han blandt annet at jødene hadde blitt hva de alltid hadde vært – elitens folk, dominerende og selvsikkert [”un peuple d’élite, dominateur et sūr de lui-même”]. Dette var sensasjonelle uttallelser de Gaulle gjorde her. At en ledene politiker i vest offentlig karakteriserte jøder på en kollektiviserende og stereotyp måte hadde fram til da vært utenkbart. De Gaulles uttalelser kan ikke ses som representative for den holdning som var i det demokratiske vest, men det representerer alikevel et brytningspunkt for debatten.

Antijødiske holdninger skulle enn en gang introduseres i den europeiske debatten, og holdningene skulle framfor alt representeres av den Israelkritiske debatten som nå vokste seg sterkere og sterkere. Viktig å poengtere er at den Israelkritiske debatten generellt verken var motivert eller preget av antisemittisme. Men den kritiske debatten som sådan ble for visse opinioner en katalysator og/eller et legitimert forum for holdninger og fordommer som under noen tiår hadde blitt holdt tilbake av etterkrigstidens rådende normer.

Takk Laila Freivalds!

Ja, så var det slutt for denne gang Laila. Da en høyreradikal nettside (tillknyttet partiet Sverige Demokraterna) som publiserte Muhammed-karikaturene ble stengt, ble Laila Freivalds beskyldt for å lyve om sin rolle i forhold til stengingen av nettstedet. Lögnpåstander er lite passende for en utenriksminister. Men det var ikke bare lögnpåstander som preget debatten. Om stengningen av nettstedet ble gjort som fölge av myndighetenes innblanding er det en handling som er grunnlovsstridig.
Freivalds hadde med andre ord ikke så mye valg. Sosialistenes samarbeidsparti Miljöpartiet trakk nok et lettelsens sukk - nå slapp de å stille seg bak et misstillitsforslag. Ja hele den borgelige siden önsket nok denne beslutningen velkommen. Et misstillitsforslag kunne innebärt at hele regjeringen hadde avgått, en lite önskelig situasjon seks måneder för valget.
Men jeg synes Laila Freivalds har gjort en god jobb! Sosialistene styrker nok ikke sin politiske stilling i det, forhåpentligvis, stadig mindre röde svenske landskapet. Forhåpentligvis skal det politiske landskapet i Sverige atter skue en blå himmel.

Ny undersøkelse ang antisemittisme i Sverige publisert i dag

Studien som er gjort av Henrik Bachner og Jonas Ring på oppdrag av Brottsförebyggande rådet og Forum för levande historia viser at 5 % av de spurte mellom 16 og 75 år gav uttrykk for en sterk og konsekvent antisemittisk holdning. Denne andelen motsvarer ikke samtlige som på noen måte uttrykker fordommer mot jøder, men bare de som oppviser en negativ innstilling til jøder som er systematisk. Dette er skremmende siffrer!

36% av de tilspurte uttrykker en delvis ambivalent holdning til jøder.

26% holder helt eller delvis med om at "Judarna har för stort inflytande över världsekonomin".

Antisemittisme var ikke bare et problem i går. Det er fortsatt et problem i dag. Et problem som må bekjempes; ikke med likgyldighet, blinde øyne og døve ører, men med våkne, opplyste og aktive medborgeres delaktighet (var da voldsomt til vakker og pompøs språkbruk da...) .

XVI - Hvorfor reduseres ofte antisemittisme til å være et problem som i hovedsak er knyttet til nazismen?

Nazister og høyreekstreme grupper står som etterkrigstiden bærere av antisemittismen. Men hvorfor har hovedfokuset kun hvilt på høyresidens ekstreme grupperinger?
Jeg tror at det kan være fordi nazismen representerer den dødlige antisemittismen; den groveste, mest vulgære og åpenlyste formen. I skyggen av dette vil man ikke se de øvrige deler av antisemittismen → den islamske-, den kristne- eller venstresidens antisemittisme.
En årsak til at det er vanskelig å prate om antisemittisme innen venstresiden er jo at de står som representanter av det sterkeste motstandet mot nasjonalsosialismen. Venstresiden var også bærere av antirasismen under 60-, 70- og 80-tallet, et faktum som kanskje ekskluderer dem fra å bli misstenkeliggjort som antisemitter. Men selv om man viser solidaritet mot en gruppe, betyr ikke det at man samtidig viser solidaritet mot alle grupper. Altså, selv om det politiske programmet uttrykker antirasistiske holdninger gir dette alikevel ikke automatisk alibi for andre xenofobiske eller antisemittiske uttrykk. Jeg vil alikevel understryke at antisemittisme ikke er en vanlig forekommende tendens verken innen høyre- eller venstre siden, men det eksisterer og er noe begge sider må ta et oppgjør med – om og om igjen.
Dette er en ideologisk kamp som fortsatt må kjempes. Under 30-tallet var jødene den gruppen i Europa som kanskje var mest integrert i samfunnet, en situasjon som på mange måter er et ideal for dagens integrasjonspolitikk. Men allikevel ble de aller fleste et offer for det hat som kom sterkest til uttrykk gjennom den nazistiske ideologien.

XV - 1967

1967 er et merkeår. I den offentlige samtalen finner man etter den andre verdenskrig og før 1967 få eller ingen spor av antijødiske innslag. Etter 1967 finner vi atter igjen antisemittisk retorikk i offentlig politikk og debatt. Men, jeg må understryke at dette ikke er generelle trekk ved debatten, men heller marginelle opinioner som setter avtrykk i debatten.
1967 er også et år der attitydene blant demokratiske opinioner forandres. Israel får fortsatt demokratienes støtte i Midtøstenkonflikten, men støtten er ikke lenger uten reservasjoner. Nå kritiseres og debatteres staten Israel og dens politikk.
Hvike årsaker lå til grunn for disse holdningsforandringer? En sentral årsak er jo selvfølgelig seksdagerskrigen og dens konsekvenser. Araberlandene hadde lenge truet med å utslette Israel, noe som førte til at Israel fikk sterk støtte fra vest. Israels raske og knusende seier over araberstatene fikk også god mottagelse. Men, bildet av konflikten ble nå etterhvert snudd på hodet. Israel var ikke lenger den svake parten i konflikten, men derimot den sterke. Samtidig ble søkelyset rettet mot palestinerne og de økende flyktningstrømmene. I tillegg ble nå Israel definert som en okkupasjonsmakt.
Holdningsforandringene henger også sammen med den generelle politiske dreiningen vi ser i vest mot slutten av 1960-tallet anført av protesterende studenter og ungdom. Opprøret var blant annet rettet mot verdens fattigdom, kolonialismen, imperialismen og USAs krig i Vietnam. Denne protestbevegelsen kom til å prege den politiske dagsorden i vest, men fikk sitt mest ekstreme uttrykk i den revolusjonære marxistiske bevegelsen som nå vokste seg sterkere. Den marxistiske kritikken var rettet mot USA og Vest-Europeiske land som kunne forknippes med imperialismen. Men, hva gjelder kritikken av Israel så følger kritikken ikke samme linje som den kritikk som rettes mot andre stater som av marxistene defineres som imperialistiske. Istedet utvikles en holdning som vil frakjenne Israels legitimitet som stat; antisionismen.

XIV - Karl Marx og jødespørsmålet

Det er viktig å forstå at den analyse og den løsning Marx gir på "jødespørsmålet" kom til å påvirke mange av hans samtidige marxister, og etterkommende marxister og sosialister. Og, han påvirket ikke bare de intellektuelle. Historikeren Henrik Bachner skriver at millioner av mennesker har lest "Zur Judenfrage" med samme iver som de leste "Det kommunistiske manifest".