Politikktakk

Ang Gaza-aktivistene - en bra lenk

2010-06-03T19:10:00.002+02:00

Jeg lenker til et interessant innlegg om de seneste dagers tragiske hendelser i Israel.
Alle konflikter har to sider - det gjelder også Israel/Palestina-konflikten - og dessverre er media litt for ensidige i dekningen denne gangen også.

Angående Israels såkalte mur

2009-12-29T23:43:00.004+01:00

95% av den såkalte muren består av et dobbeltgjerde.
Den eneste hensikten med gjerdet er å hindre terrorister å ta liv.
Siden år 2000 har det være mer enn 30 000 terrorangrep mot Israel - 155 av disse har vært selvmordsbombere. Hvilket annet land må håndtere en lignende terrorbølge?

Sikkerhetsgjerdet er midlertidig. Israleske myndigheter har uttalt at de ser fram til den dagen dette stengselet ikke lenger er nødvendig.

Al-Jazeera og jødehat

2009-04-17T13:20:00.002+02:00

Aftenposten skriver i dag at i et program fra 11. januar holder sjeik Khaled Al-Khlewi et foredrag om hvorfor muslimene skal hate det jødiske folkeslaget. Les mer her.

Interessant debatt

2009-04-01T11:39:00.002+02:00

Livets Ords pastorer har vært på retreat på Berget, ledet av bla. Per Mases. Les innlegg og kommentarer her.

Kommentar til Niels Chr. Geelmuydens innlegg i Aftenposten

2009-02-11T08:30:00.002+01:00

Dette stod å lese i Aftenposten i går.

Det meste av Niels Chr. Geelmuyden innlegg "Hat nok til alle" var interessant lesning. Men jeg undres over hvilke kilder han har, som ikke resten av verden har, da han skriver om: " (...) Israels groteske utryddelse av sivile palestinere på Gaza (...)". Det finnes mørke flekker i historien der denne beskrivelsen passer, men gjeldene nevnte konflikt, er ordvalget særdeles unyansert og fullstendig skivebom.

2009-02-06T11:12:00.001+01:00

Dette var meget treffende.

Sderot

2009-01-20T19:11:00.000+01:00

Rapport fra Sderot.

Gisler og levende skjold

2009-01-05T21:32:00.002+01:00

Hamas plasserer ut rakettramper i palestinske boligområder. Sivile blir da levende skjold om angrepet part (Israel) vil uskadeliggjøre rakettrampene. 1,5 millioner mennesker holdes som gisler i en tragisk krig...

Jespersen over grensen

2008-12-11T07:35:00.003+01:00

(Følgende innlegg står på trykk i dagens Vårt Land)

Otto Jespersen har trådt over en grense da han i Torsdagsklubben harselerte med jøder, og uttrykte et antall bemerkelsesverdige kommentarer som dessverre plasser under typiske antisemittiske stereotyper. Jøden som elsker penger. Kristusmordere og den hevngjerrig jøden - for å nevne noen. Alt i «god», gammel der Stürmer-ånd. (Der Stürmer var et tysk, nazisitsk ukemagasin som på 30-tallet særlig var beryktet for sine antisemittiske karikaturer og stereotype framstillinger av jøder.) I et av de senere program av Torsdagsklubben uttalte Jespersen: «Jeg vil også benytte anledningen til å minnes alle de milliarder av lopper og flatlus som mistet livet i tyske gasskamre, uten å ha gjort noe annet galt enn å slå seg ned på personer av jødisk opphav» Hva i all verden er det han vil oppnå ved å danse på de jødiske ofrenes graver? Det flåses med hendelsene i gasskamrene, og likt 30-tallets antisemittisk satire, tar han i bruk gamle vitser som tidligere har gitt grobunn til både undertrykkelse, forfølgelse og død. Dessverre ser vi atter en gang tendenser til et lignende klima i Europa. Måtte vår kamp være mot disse destruktivitetens krefter, at de verken finner grobunn i oss eller samfunnet vi lever i.

mvh
Harald Høidahl
M.Ed

Klar tale er fint

2008-12-07T00:23:00.003+01:00

I en viss forgrening i bloggverdene pågår det nå en intensiv aktivitet fra flere hold, der spørsmål reises og svar gis. I denne sammenhengen har jeg noen særdeles gode råd å komme med. For å unngå undring og overdreven spekulasjon, er det noen ganger lurt å tale klarspråk. Ikke svammel og røyklegging som gir næring til ofte mange overdrevne spekulasjoner. Det gjelder både i politisk liv og kirkelig virke. For å sammenfatte dette særdeles opplysende innlegget, vil jeg si som overskriften så klart og tydelig uttrykker det hele: klar tale er fint.

Hva er det jeg forsøker å si? Det får du greie på om du leser mellom linjene... m.a.o - klar tale.

Den indre hagen

2008-11-30T12:50:00.002+01:00

Er dette en forfatter det er verdt å lytte til?

Vil forby kontanter

2008-11-25T10:01:00.001+01:00

Leder for Skattekrim øst, Jan-Egil Kristiansen, vil forby bruk av kontanter.

Fullstendig avlat

2008-11-14T15:10:00.002+01:00

Pave Benedict XVI tilbyr nå alle katolikker muligheten til å få fullstendig avlat for sine synder. Alle troende som gjør et fromt beøsk i form av en valfart til den pavelige basiliken S:t Paulus ved Roms "Via Ostiensis", og ber i enlighet med den hellige Faderens intensjoner, får fullstendig avlat.
Det er jo flott for alle som trenger det!

Les mer her: http://www.katolskakyrkan.se/FileSender.aspx?id=878

(Er noe bugg med Blogger... alle ekstra finesser er borte fra menye, og det går ikke å legge til elementer som kursiv, fetstil, lenker, skriftstørrelse, film - derfor hele adressen til artikkelen i stedet for en lenk... )

3 innlegg i den kirkelige debatten

2008-11-12T11:00:00.005+01:00

Det er mange meninger om mangt. Og mye er verd en diskusjon eller fler.

1) I dagens Lederartikkel av Ulf Ekman i Världen Idag tar han opp holdninger mange har mot katolikker - at man kan fokusere på likheter istedet for ulikheter.

Les mer her.

2) På denne bloggen kan man lese en analyse av LOs holdningsforandring gjeldene Den Katolske Kirke.

3) På Världen Idags debattsider står i dag dette innlegget.

Saklighetsnivået kan variere noe i overnevnte artikler, men det er opp til leseren å bedømme...

Jonas Gahr Støre og Yedioth Ahronoth

2008-11-11T10:16:00.002+01:00

Den israelske avisen skriver dette om Støres nye bok.

Mor Teresa - "Kom og vær mitt lys"

2008-11-06T21:00:00.003+01:00

Jeg har nå begynt å lese biografien om Mor Teresa, Kom og vær mitt lys, som beskriver hennes indre liv og åndelige kamp. Jeg har ikke rukket å lese så mange kaptiler, men har allerede blitt grepet av historien og brevene til denne fantastiske kvinnen. (Boken tar utgangspunkt i de private brev Mor Teresa skrev til sine åndelige veildere.)

En fyldigere oppdatering kommer kanskje senere.

Les mer om boken på her.

Bestill boken her.

Annas Eviga, Mats Selander og abortdebatten

2008-10-25T19:34:00.004+02:00

I kveld var det seriestart for programmet "Annas Eviga" på SVT2, og i kvled tok det for seg abortspørsmålet. På programmets hjemmeside kan man lese følgende:

När blir ett barn till? Är det vid befruktningen eller när det föds? Eller någon gång däremellan? Frågan är central i abortdebatten. Och om det inte är barn som aborteras - varför begravs de då på en kyrkogård?

Mats Selander (Människorätt för Ofödda) argumenterte bra, og hadde det verbale overtaket.

Se programmet her.

En Gud for de svake

2008-08-25T16:17:00.003+02:00

"Å bruke den hellige skriften i moralske diskusjoner er ikke stuerent. Men det er på tide å si at også Bibelen representerer en tradisjon og en skrift på like linje med alle andre "skrifter" som benyttes i enhver moralsk diskusjon."

I lys av sommerens aborttbatt , skriver Eskil Skjeldal en lysende kronikk som argumenterer og forsvarer retten til å argumentere med Bibelen i samfunnsdebatten.

Her følger noen flere sitater:

"Men få ting er så urokkelig som Bibelens ekstremt høye vurdering av mennesket. Du får ikke tolket det vekk, uansett metode. Det handler ikke om enkeltvers som løftes ut av steinura og kastes på meningsmotstanderne. Det handler ikke om kapitler, eller en hel bok blant Bibelens mange bøker, som rulles sammen og brukes som slagredskap i hodet på aborttilhengerne."

"Derfor er det umulig for en kristen å ikke trekke Bibelen inn i diskusjonen om abort. Den setter standard, er en rettesnor for all meningsutveksling der menneskets verdi inngår som en del av dialogen. All verdens filosofer og rasjonell tenkning må derfor komme som et eventuelt supplement etter at det bibelske menneskesynet er lagt som moralsk grunnmur.

Og strider filosofien, den allmenne smak og den klare tanke mot Bibelen, har den siste forkjørsrett. Så kjipt er det å være en troende i 2008. Men alternativet er verre.

Alternativet er en Gud som ikke bryr seg. For de stedene i Bibelen der fosteret trekkes frem er alle passasjer som vitner om Guds kjennskap til oss mennesker fra unnfangelsen av. Fosteret viser oss at det ikke er størrelsen det kommer an på. Gud bryr seg om mennesket, uavhengig av størrelse, uavhengig av makt. Uavhengig av kjønn og legning."

Les kronikken i sin helhet her.

Peter Halldorf om frikirkelige gudstjenester

2008-08-12T14:56:00.001+02:00

Svakheten i frikirkelige gudstjenester er gjerne at så mye hviler på min egen innsats, mine opplevelser og mine forsøk på å dra ned Guds nærvær. Til slutt blir man sliten av å skulle drive gudstjenesten. Men det er ikke du som skal dra ned Guds nærvær, du skal heller få stole på at det finnes.

Sionismen og dens politiske grunnidèer

2008-05-18T16:02:00.004+02:00

Har hentet fram noen alltid like aktuelle tanker fra "forrådet":

Antisemittismen er forenlig med alle politiske ideologier. Det har funnets konservative-, liberale-, sosialistiske-, kommunistiske- og anarkistiske antisemitter. De som oftest har tatt jødene i forsvar har vært sosialister og liberaler av ulikt slag, og antisemittismen har oftest kommet fra det politiske høyre. Men, det finnes også en sterk antisemittisk tradisjon innen venstregrupper, noe som ofte fornektes. En av 1800 tallets fremste filosofer, Karl Marx, er vel kanskje den person som har utøvet størst innflytelse på menneskeheten de siste århundrene. Hans innflytelse har nok også hatt rådende betydning når det gjelder hans syn på jødene. Marx viktigste tekst som tar for seg jødene og jødedommen er essayet Zur Judenfrage fra 1844. Dett er en tekst som frembringer et radikalt antisemittisk budskap. Det kapitalistiske samfunnet er i følge Marx et jødisk samfunn. Menneskehetens frigjøring fra pengeøkonomiens forslaving krever med andre ord jødene og jødedommens forsvinnende. Han er dokk ikke alene. De tidlige utopiske sosialistene som for eksempel Proudhon, Tossenel og Fourier uttrykte antisemittiske holdninger. De sammenlignet jødene med kapitalen og alt annet negativt i det moderne samfunnet. Den russiske anarkisten Michail Bakunin uttrykte også lignende holdninger. Antisemittismen var nærmest som en understrøm i alle de politiske ideologiene.

Det var i dette klimaet som sionismen vokste seg sterk i Europa på slutten av 1800-tallet. Sionismen var en nasjonalistisk bevegelse som hadde til hensikt å arbeide for politisk selvbestemmelse for det jødiske folket. Sionistrørelsen ble formet av nettopp de spesifikke forholdene som preget jødenes eksistens, men også de ideologiske kreftene som på samme tid gjorde seg gjeldende på kontinentene. Majoriteten av de europeiske jødene bodde i land som var under kontroll av det tsarrusiske imperiet, et område som emansipasjonen ennå ikke hadde nådd. Undertrykkelse og fattigdom var det som preget situasjonen for de fleste jøder i tsarimperiet, og under 1880-tallet utsattes jøder i jødiske bosettingsområder for kraftige pogromer. Disse områdene som lå utenfor det egentlige Russland, og var avsett for jøder, blir kalt ”Pale of Settlement”. Pogromene førte til en stor jødisk emigrasjon spesielt til USA og Vest-Europa. Men i vesteuropeiske land som Tyskland og Frankrike ledet emansipasjonen, som blant annet innebar likebehandling og medborgerlige rettigheter for jødene, til antisemittiske reaksjoner som fikk næring av den fremvoksende nasjonalismen. Dette viser tendensene i hvordan antisemittiske klimaet var i Europa på slutten av 1800-tallet, og sionismen var derfor også til stor del en reaksjon på dette. Selv om den fremvoksende nasjonalismen kunne skape grobunn for antisemittisme, så var allikevel nasjonalismen, i tillegg til sosialismen og liberalt demokrati, en av de viktige politiske grunnideene som lå til grunn for den sionismen vi ser vokse fram på 1800-tallet.

Israel 60 år

2008-05-08T13:56:00.000+02:00

Gratulerer med dagen!

Fremmedloven av 1927

2008-04-15T21:57:00.002+02:00

Kontrollen med utlendinger ble skjerpet, og innvandringsmulighetene ble begrenset i og med innføringen av fremmedloven av 1927. Loven ble begrunnet med det vanskelige arbeidsmarkedet. Det ble sagt at Norge ikke ønsket å motta "emigrasjonsstrømmens bunnfall". Under 1930-tallet forverret den økonomiske situasjonen seg, og fremmedloven ble skjerpet i takt med utviklingen. I 1932 vedtok man at grensene skule stenges for personer som kunne bli en belastning for sosialbudsjettene. Rase og religion skulle ikke spille noen rolle i behandlingen av oppholdstillatelser... men bondepartirepresentant (og senere statsminister) Jens Hunseids innlegg i trontaledebatten i 1931 avslører underliggende holdninger:

En god del av disse utlendinger som kommer inn i landet, er rasemessig sett av mindreverdig kvalitet. De har dårlig arvestoff, men de har en stor vitalitet i retning av å formere sig. Vår rase lider under denne innvandring

Hunseids uttalelser er ikke representative for den generelle holdningen i det politiske Norge på 30-tallet, men som Terje Emberland skriver (i Jødehat, antisemittismens historie fra antikken til i dag, Oslo 2005), er det påfallende at disse uttalelsene ikke vakte noen politisk skandale.

Hvilke argumenter blir brukt i dagens innvandringsdebatt...?

Om ansvarsfull karismatikk

2008-04-14T14:04:00.001+02:00

Henrik Engholm har skrevet en interessant blogg på Teologisk Forum.
Les bloggen her.

Kina og OL

2008-04-13T20:10:00.002+02:00

Hvorfor må idretten være spydspissen i "Kina-diskusjonen"?

Anders Bloggblad har forøvrig mange gode synspunkter.

Hva kjennetegner antisemittismen?

2008-04-08T11:25:00.002+02:00

Jeg har skrevet noen lenge innlegg om dette tidligere på denne blogg. Men gjør her en liten oversikt over hva som kjennetegner antisemittismen.

Et særlig kjennetegn ved antisemittismen er at jødene kollektivt som rase, nasjon eller som sosialt definert gruppe tillegges uforanderlige egenskaper.

Det har vært vanlig å skille mellom et kristent og et sekulært begrunnet jødehat. Det sekulære jødehatet kan være ideologisk, nasjonalistisk eller rasistisk begrunnet.

Den kristne varianten, at jødene var skyld i Jesu død på korset, er fortsatt levende i mange kristne miljøer i Øst-Europa, men stort sett blitt avleggs i vår tid Vest-Europa.

Antisemittismens historie har etter annen verdenskrig særlig vært knyttet opp mot staten Israels fremferd overfor palestinerne, mistenkeliggjøring av jødenes egen understreking av det unike ved Holocaust i menneskehetens historie og enkelte historikeres forsøk på å underkjenne dødsleirenes eksistens.

I følge EUMC-rapporten som kom for noen år siden, er antisemittismen i Europa økende.

NRK og deres framstilling av jødene

2008-04-07T13:21:00.002+02:00

Om man følger NRKs rapporteringer fra Israel og Midtøsten, kan man få et inntrykk av at jødene uten grunn oppretter veisperringer og murer. Dette kan gi et inntrykk av at jødenes motiv er ondskap - og følgelig vil dette øke jødehatet. Slike anlegg ble ikke tatt i bruk før etter at PLO kom til området og den nå årelange terroren økte betraktelig. Dette bør NRK også ta med i rapporteringen.

I følge Senter mot antisemittisme er over 1.700 jøder drept siden Oslo-avtalen.

Bundet av tradisjonen?

2008-04-06T20:15:00.002+02:00

Ulf Ekman har startet en blogg (som hadde 7000 treff første dag) og har allerede skrevet flere interessante artikler. Den seneste blogposten Att våga vara relevant för mer än en dag var veldig interessant. Artikkelen var veldig bra, men Ekman skriver noen setninger som jeg stusset litt ved:

Kristi kropp kan inte vara ett offer för moderniteten. Vi är inte nuets slavar. Vi behöver faktiskt inte heller vara överdrivet “relevanta”, i ordets ytliga bemärkelse, utan vi är för alltid bundna till Jesus och hans kropp, kyrkan, till Skriften och Andens tilltal genom historien.

Det er spesielt den siste setningen der han skriver at vi er bundet til Åndens tiltale gjennom historien. At vi en bundet til Jesus, hans kropp og Skriften, har jeg ingen betenkligheter med. Det er heller ikke Åndens tiltale i seg jeg stiller meg undrende til, men - hvilke uttalelser "opp gjennom historien" er av Ånden, hvilke er er det ikke? Er det tradisjonen og kirkefedrene som det siktes til? Er det en vending bort fra Sola Scriptura?

Ulf Ekman har begynt å blogge

2008-04-04T23:12:00.001+02:00

Det skal bli artig å følge med, lese kommentarer og svar... Lenken finnes på siden her!

Juno

2008-03-27T22:49:00.002+01:00

Filmen Juno viser at det finnes alternativ til abort - selv for tenåringsjenter.

Noe å vise i den norske skolen kanskje...?

FN, Israel og antisemittisme

2008-03-19T23:37:00.003+01:00

USAs utenriksdepartement har publisert rapporten Contemporary Global Anti-Semitism som påviser at FN stadige resolusjoner mot Israel fremmer jødehat. I følge rapporten har FN vedtatt nesten 20 ganger flere resolusjoner mot demokratiet Israel enn land som Sudan, Nord-Korea og Burma.

Rapporten kan du laste ned i sin helhet her.

Peter Halldorf i Keryx

2008-03-15T20:50:00.004+01:00

Det seneste Keryx (nr 1 2008) behandler temaet ortodoksi. Peter Halldorf er en av artikkelforfatterne og hans bidrag har overskriften Mötet med den odelade kyrkans tro. Jeg har gjort noen utklipp fra artikkelen som kan leses nedenfor. Det er en omfattende artikkel, og ethvert sitat står jo i en større sammenheng - og artikkelen bør derfor leses i sin helhet for å få "hele bildet".

Under rubrikken Tradisjonen

"Den (traditionen) är själva förutsättningen för en tro som bevarar förbindelsen med sina källor, sitt ursprung, och som därmed kan skänka liv och vitalitet. Traditionen är inget annat än den helige Andes oupphörliga närvaro i kyrkans liv, hemligheten till att den Heliga Skrift kan bli ett levande Ord. Förhållandet mellan Skriften och traditionen motsvarar förhållandet mellan Kristus och Anden. Denna tvåfald - Ordet som blivit kött och den helige Ande utgjuten i kyrkan - garanterar tillsammans fullheten av Guds uppenbarelse i världen. I Sonen och Anden tar Fadern världen i sin famn. I helgonen känner vi Guds famntag in på bara kroppen."

"Reformationens reaktion mot en avtärd kyrka var begriplig och befogad. Det olyckliga var den motsatsförhållande som uppstod under tidigt 1500-tal mellan skrift och tradition. Med parollen Sola Scriptura, Skriften allena, formulerades en hållning som separerades Bibeln från traditionen. Det skrivna Ordet åtskiljdes från Andens fortgående verk i Kyrkans liv."

Under rubrikken Kyrkan

"Uttrycket katolsk, chatolicos (vi talar nu inte om romersk-katolsk), började användas i kristenheten redan på 100-talet. Den har betydelsen universell. Kyrkans katolicitet beskriver hennes världsomspännande karaktär. Hon sträcker sig över hela jorden och samlar alla som tror under en gemensam bekännelse. Kyrkan består av många församlingar med likväl "en enda" kyrka."

"Den protestantiska traditionen har gett oss en mängd kyrkor som utmärks av att de alla har sin styrka i någon av de kallelser som hör till kroppen. Därmed tydliggör de någon särskild nådegåva. Men en kyrka som bara är hand blir ingen hel kyrka, hur viktig handen än är. Och en kyrka som enbart är öga kan inte motsvara fullheten av Kristi liv, om än ögat är aldrig så viktig"

"I det avseendet hade Cyrpianus , kyrkofadern i Karthago på 200-talet, rätt: Utanför kyrkan kan vi inte bli frälsta. För att vara katolsk måste kyrkan bygga på både apostlarnas och profeternas grund. Apostlarnas och deras arvtagare - kyrkans biskopar - bevarar enheten genom att värna trons liv. Det är de senares ansvar att upprätthålla en obruten förbindelse som sträcker sig ändå ned till apostlarnas dagar. Därmed garanteras kyrkans ortodoxi."

Under rubrikken Den åttonde dagen

"Det doftar av försoningens arom och de heligas böner när rökelsekaret svingas. Genom ikonernas himlafönster ser de som nått fram på oss och vi möter deras blick. Petrus och Paulus, Maria och Antonius; de är alla närvarnade. I Kristus är alla skiljemurar nedrivna. Himmer och jord är förenade, synligt och osynligt möts, den himmelska och den jordiska församlingen prisar tillsammans Gud."

Forhastet lov om ekteskap

2008-03-15T12:03:00.002+01:00

Fredrikstad Blads leder var bra i dag.

Et lite sitat:

Høringsrunden om denne loven var både svært omfattende og påfallende selektiv. Motforestillinger fikk trange kår. At en bredere debatt stort sett har uteblitt også i fortsettelsen, er mer gåtefullt. Det kan virke som om både kirkelige og verdikonservative krefter har holdt seg unna, muligens av frykt for å bli slått i hardtkorn med mørkemenn og dermed marginalisert. Det er tankevekkende at enkelte høyt profilerte homofile, som selv støtter loven, har gått ut og etterlyst en reell meningsbrytning.

Les hele artikkelen her.

1800-talls åpenbaringer

2008-03-14T00:06:00.002+01:00

I begynnelsen av 1800-tallet mottok Joseph Smith Jr. en åpenbaring og ble gitt Mormons bok fra engelen Moroni.

I midten av 1800-tallet mottok ei lita jente med navn Bernadette et budskap fra selveste Maria.

Budbærerne har fått alt for mye oppmerksomhet.... ;)

Maria som medfresler?

2008-03-09T15:38:00.002+01:00

Den katolske kirke har fire Mariadogmer:

Den første dogmen handler om at Maria er Jesu mor.
Den andre handler om att hun var och forblir jomfru.
Den tredje handler om at hun var født uten arvesynd.
Den fjerde handler om at hun ble tatt opp til himmelen.

Det arbeides med en femte dogme, denne er om Maria som medfrelser.

Pope John Paul II said on 31 Jan 1985 in Guayaquil, Ecuador: "As she was in a special way close to the cross of her Son, she also had to have a privileged experience of his Resurrection. In fact, Mary's role as Co-Redemptrix did not cease with the glorification of her Son."

Ekman & Sturmark II

2008-03-07T13:13:00.001+01:00

En god kommentar til debatten finnes å lese her.

Ekman og Sturmark - en kommentar

2008-03-05T21:48:00.002+01:00

En morsom debatt. Sturmark var en meget dyktig, og rent debatt-teknisk gikk han nok av med seieren. Men Ekman gjorde det ikke så mye dårligere. Han er et fantastisk forbilde ved at han argumenterer ut i fra Bibelen som om den er en autoritet i en vitenskaplig. Og selvfølgelig er den en autoritet for oss/de som tror, men å stå rakrygget i en debatt og argumentere med den på samme måte som vitenskapen viser til sine kilder- uten å unnskylde seg på noen måte - var meget forbilledlig. Både Ekman og Sturmark hadde kjappe, små kommentarer til hverandres innlegg. Jeg tror det er mulig å se debatten om man går til Livets Ords hjemmesider.
Om ikke så sendes debatten på SVT i nær framtid...

Se debatten mellom Ulf Ekman og Christer Sturmark

2008-03-05T11:14:00.003+01:00

Ulf Ekman og Christer Sturmark kommer til å debattere ateisme og gudstro klokken 19.00 i dag.

Se debatten live her.

"Jomfruen" som ble "en ung kvinne" i ny oversettelse

2008-03-03T09:05:00.003+01:00

I den nye bibelsoversettelsen blirJesajas ord om at en jomfru skal føde en sønn erstattet med "en ung kvinne som skal føde en sønn". De lærde sier at det hebraiske ordet almah betegner en ung kvinne som ikke har født barn, og at det derfor ikke sier noe om kvinnen er ugift eller jomfru... Jada. Nå har jo også Matteusevangeliet også henvisninger til Jesaja, og omtaler henne der som jomfru. La skrift tolke skrift. Den apostoliske trosbekjennelse uttaler ordene "..født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet...". Skriften viser tydelig at Jesus skulle bli, og ble født av en jomfru. Dette bør også ligge til grunn for tolkning og oversettelse.

Pave Benedict XVIs encyklika "I håpet er vi frelst". Om det kristne håp

2008-03-01T13:21:00.003+01:00

Pave Benedict XVI skriver i sitt seneste encyklika ("rundskriv) om det kristne håpet. Den siste tiden har fokuset vært på Maria og den katolske kirkens lære angående henne. Jeg vil her bare referere til hvordan han i sin encyklika plasserer Maria i forhold til frelsen.

(...) Jesus Kristus er det sanne lys, solen som har steget over historiens alle skygger. Men for å nå ham trenger vi lys nær oss - mennesker som lyser med hans lys og leder oss på vandringen. Hvem annen enn Maria kan være en håpets stjerne for oss? I og med hennes "ja" åpnet hun vår verdens dør til Gud selv; hun ble den levende Paktens Ark, i hvilken Gud ble kjød, ble en av oss og reiste sitt telt midt i blant oss (...)

(...)... og mottok denne gaven på Pinsefestens dag. Kristi "Rike" var kanskje ikke slik man hadde forestilt seg. Det begynte i denne timen, og dette riket skal ikke ha noen ende. Men du forblir blant disiplene som dere Mor, som håpets Mor. Hellige Mor, Guds Mor, vår Mor, lær oss å tro, å håpe, å elske deg. Vis oss veien til hans Rike. Havets stjerne, lys over oss og led oss på din vei!

(Rom, 30. november 2007)

Angående Haavard Koppangs artikkel i Aftenposten 13/11

2006-11-29T19:26:00.001+01:00

Førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, Haavard Koppangs artikkel USAs sterke Israel-lobby (Aftenposten 13/11) er en trist historie. Ikke nok med at Jostein Gaarder tråkket dypt i salatbollen for tre måneder siden, men her kommer nok et innlegg i samme tradisjon, men fraværet av intellektuelt sting overskygger artikkelen.
Bare tittelen, USAs sterke Israel-lobby, oppviser en kamuflert konspirasjonsteori om en global, jødisk konspirasjon. Han manipulerer også Leo Strauss (professor ved universitetet i Chicago fram til 1970-tallet) sine teser og konkluderer nærmest med at jøder ser det som som sin rett å jukse og lyve overfor palestinere for å oppnå hva de mener er deres. Han påstår at den israeliske lobbyen handler i samsvar med en elitistisk ideologi, der de kontrollerer menigsutvekslinger i Kongressen, i mediene og universitetene. Han påstår også at de som uttaler seg kritisk om Israel gjerne blir overvåket, svartelistet og boikottet. Den istraelske lobbyen stod, i følge Koppang, også bak et voldsomt press på TV-kanalen CNN, der tusenvis av mail ble sendt inn til kanalen for å klage over et antiisraelsk innslag. Og her setter han en parantes og ber leseren jamføre dette med den organiserte responsen etter Gaardes kronikk i Aftenposten. Ikke nok med dette, mannen påstår at det er den jødiske lobbyen i samarbeid med ”kristenfundamentalistene” (hade vært artig å sett en definisjon av dette begrepet) som påvirker USA til å tilsidesette sin egen sikkerhet og utenrikspolitikk for å fremme Israels interesser (!).
Artikkelen er dårlig, og mangler som nevnt det intellektuelle tilsnittet som Gaarder i det minste hadde i sin artikkel. Ideene han spyr ut hadde kanskje passet bedre under BIs åpningsår 1943. Man får håpe at Koppang ikke har fremført disse ”Sions Vise Protokoll"-aktige konspirasjonsteorier inn i klasserommene han underviser i.

Dostojevskij om sosialismen

2006-10-16T15:09:00.000+02:00

I Fjodor Dostojevskijs bok "Brodrene Karamazov" kommenterer han kort sosialismen. Jeg har bare lyst til aa sitere noen linjer fra den svenske oversettelen:

"...ty socialismen ar inte bara en arbetarfraga, eller en fraga om det fjarde standet, utan framforallt en ateistisk fraga, en fraga om var tids forkroppsligande av ateismen, em fraga om Babels torn, som ju uppfordes utan Gud, inte for att fran jorden na upp till himlen, utan for att ta ner himlen till jorden."

Socialdemokraterna

2006-09-07T13:19:00.000+02:00

Dette er jo en blogg som innimellom har en politisk vinkling...

...måtte de borgelige vinne...

Tragisk overtramp av Dagbladet!

2006-07-12T18:43:00.000+02:00

Karikaturen i Dagbladet (mandag 10. juli) av Israels statsminister Ehud Olmert som nazistkommandør i konsentrasjonsleiren Auswitch er et voldsomt overtramp - og helt klart uakseptabelt i norsk pressedebatt. Å antyde , sammenlikne og/eller likestille Israelernes konflikt med palestinerne med nazistenes industrielle utryddelse av jødene under den andre verdenskrig er å bevege seg innenfor en sfære av antisemittiske tankefigurer. Dagbladet har passert en grense som man aldri engang skal nærme seg. Tragisk!

”Vi gjør så godt vi kan”

2006-06-26T20:56:00.000+02:00

Landets rød-grønne regjering kan visstnok ikke lenger kritiseres for løftebrudd og tafatthet. I alle fall ikke om man skal ta statsminister Jens Stoltenbergs uttalelser i Dagsrevyen 26 juni på alvor. Her får vi høre at Soria Moria-erklæringen ikke inneholder løfter fra den politiske venstresiden, men i stedet et antall ønskedrømmer som de, om den økonomiske veksten tillater det, håper å få gjennomført under rimelig tid. Djupedals skolemåltid bestående av fem høns har nå blitt til èn fjær.

”Vi gjør så godt vi kan” blir nok en passende slogan for regjeringen foran neste Stortingsvalg.

XIX - Wien

2006-05-21T18:51:00.000+02:00

I 1895 hadde Wien Europas eneste folkevalgte antisemittiske bystyre.
Den østerriks antisemittismen var på mange måter sterkere enn den man fant i andre deler av Europa. Årsakene er mange, men en sentral årsak som ofte løftes fram er masseflukten av fattige østeuropeiske jøder på 1860- og 70-tallet. I hele Europa framkalte denne strøm av flyktninger både fremmedfiendtlige og antisemittiske reaksjoner. I Østerrike vokste den allerede eksisterende antisemittismen seg så kraftig fordi den østjødiske innvandringen falt sammen med de krisene som ble utløst av 1870-årenes børskrakk. Flere av de jødiskeide bankene i Wien ble innvolvert i finansskandaler, og kredittinstitusjonene Oppenheimer og Rothschilds, de også jødiskeide, hadde nære fobindelser med monarkiets finansinteresser. Rothschild-banken fikk bære mye av skylden for de økonomiske problemene, og banken ble snart et symbol på jødenes "skumle knep" - fordi banken hadde overlevd krakket.

Det var ikke bare i finansverden jødene fikk utstå forfølgelser. I det brede samfunnslag oppkom et antall forskjellige stereotyper om "Jøden". Den katolske kirken holdt fortsatt fast på ritualmordlegenden. Sosialdemokratene kjempet mot "jødiske kapitalister". Innen borgerskapets finere kretser hisset man seg opp over "jødenes hvite slavehandel" - prostitusjonen. Småborgere uttrykte avsky mot fattige og fillete "østjøder". Kjøpmenn agiterte mot"jødiske metoder", "jødiske kapitalister", dørselgere og andre jødiske konkurrenter. Antisemittiske- og kristensosiale aviser kjempet mot, som de skrev, ""jødepressen" og "avisjødene". I universitetsmiljøer protesterte man mot jødiske studenter.

Jødene ble anklaget for mye - og fra katolsk hold blandt annet assosiert med demokrati (!), marxisme, liberalisme, sosialisme, kapitalisme og nye vitenskaplige erkjennelser. Jødene representerte med andre ord det moderne sekulariserte samfunnet som truet kirkens makt og normer.

Det florerte mange forskjellig aviser og tidsskrifter som støttet eller klart uttrykte antisemittiske holdninger. Representanter for en okkult og nyreligiøs antisemittisme finner vi rundt tidsskriften Ostara. Forfatteren Guido von List, en ledende skikkelse i dette miljøet, anser seg selv som den siste magiker av armanene - som var ariernes ledere og prester. Verden var i følge List befolket av "herremennesker" og "hjordmennesker". Fienden i dette verdensbilde var den "internasjonale jødiske sammensvergelsen", den katolske kirke og frimurerne. Dette selskapet utviklet seg til et sentrum for okkult antisemittisme. Lists elev, Jörg Lanz von Liebenfels, utformet sin egen religion. Bibelen ble "herremenneskenes bok" - en bok han mente ga oppskriften på kampen mot "flokk- og apemenneskene". De eneste som skulle få adgang til denn "ordenen" var menn med "gyllenblondt hår, blå øyne, sunn hudfarge, et langskallet hode og ansikt, tettliggende ører og regelmessig høyvekst".
Dette miljøet var et nokså marginellt miljø, og ville nok vært glemt hvis ikke en av historiens største bødler, Adolf Hitler, hadde hentet sine ideer og sin rasefanatisme derfra.

XVIII – Antisionisme – ”Det finnes ikke et jødisk folk”

2006-04-05T22:14:00.000+02:00

En hjørnesten i den antisionistiske argumentasjonen har vært å fornekte at det eksisterer et jødisk folk eller en jødisk nasjon. Jødenes identitet skal med andre ord definieres av andre – jødene fratas dermed retten til selv å definere sin identitet. Denne holdningen har vært avgjørende for å kunne forklare sionismen krav på å utgjøre en jødisk nasjonell bevegelse ugyldig og uten legitimitet, og som en konsekvens av dette avskrive jødene retten til politisk selvbestemmelse. Antisionister har ignortert eller skrevet om jødisk historie for at deres tese som avskriver jøders rett til å definiere seg som et folk eller en nasjon skal kunne drives.

Påstander som kommer opp er f.eks at jødene ikke har en felles fortid og ingen felles historiske erfaringer. Det påstås at det ikke eksisterer noen bånd mellom det historiske palestinske jødiske samfunn og diasporaen. Det eneste som binder jødene sammen er visse religiøse forestillinger. Andre har med utgangspunkt i den marxistiske analysen definert jødene kun som en økonomisk kaste.

Den svenske historikeren Henrik Bachner har skrevet boken Återkomsten – antisemitism i Sverige efter 1945, som blant annet belyser antisemittismen og antisionismen i Sverige. Den er veldig bra! Anbefales!

XVII - 1967 og de Gaulle

2006-03-23T22:44:00.000+01:00

At holdningene til Israel forandret seg i Europa etter seksdagerskrigen 1967 ser vi også i en uttallelse som Frankrikes president de Gaulle gjør høsten 1967. Nederland, Vest-Tyskland og de skandinaviske landene hadde inntatt en pro-israelsk holdning under seksdagerskrigen. Frankrike holdt en mer nøytral linje. Frankrikes nøytrale holdning kan blant annet tolkes ut i fra landets interesser i den arabiske verden. (Dessverre ser vi at historien gjentar seg. Arla - den svensk/danske meierikjeden har gått med arabernes krav om å ikke anvende israelske råvarer i sine varer, eller å legge til i israelske havner...) De Gaulles holdning møtte sterk kritikk både fra den politiske opposisjonen og fra egne anhengere.
Etter krigen ble de Gaulles holdning til Israel mer negativ, og ved en pressekonferanse november samme år utviklet han sine tanker. Irritert over at den israelske regjeringen ikke hadde fulgt hans råd yttret han blandt annet at jødene hadde blitt hva de alltid hadde vært – elitens folk, dominerende og selvsikkert [”un peuple d’élite, dominateur et sūr de lui-même”]. Dette var sensasjonelle uttallelser de Gaulle gjorde her. At en ledene politiker i vest offentlig karakteriserte jøder på en kollektiviserende og stereotyp måte hadde fram til da vært utenkbart. De Gaulles uttalelser kan ikke ses som representative for den holdning som var i det demokratiske vest, men det representerer alikevel et brytningspunkt for debatten.

Antijødiske holdninger skulle enn en gang introduseres i den europeiske debatten, og holdningene skulle framfor alt representeres av den Israelkritiske debatten som nå vokste seg sterkere og sterkere. Viktig å poengtere er at den Israelkritiske debatten generellt verken var motivert eller preget av antisemittisme. Men den kritiske debatten som sådan ble for visse opinioner en katalysator og/eller et legitimert forum for holdninger og fordommer som under noen tiår hadde blitt holdt tilbake av etterkrigstidens rådende normer.

Takk Laila Freivalds!

2006-03-21T10:03:00.000+01:00

Ja, så var det slutt for denne gang Laila. Da en høyreradikal nettside (tillknyttet partiet Sverige Demokraterna) som publiserte Muhammed-karikaturene ble stengt, ble Laila Freivalds beskyldt for å lyve om sin rolle i forhold til stengingen av nettstedet. Lögnpåstander er lite passende for en utenriksminister. Men det var ikke bare lögnpåstander som preget debatten. Om stengningen av nettstedet ble gjort som fölge av myndighetenes innblanding er det en handling som er grunnlovsstridig.
Freivalds hadde med andre ord ikke så mye valg. Sosialistenes samarbeidsparti Miljöpartiet trakk nok et lettelsens sukk - nå slapp de å stille seg bak et misstillitsforslag. Ja hele den borgelige siden önsket nok denne beslutningen velkommen. Et misstillitsforslag kunne innebärt at hele regjeringen hadde avgått, en lite önskelig situasjon seks måneder för valget.
Men jeg synes Laila Freivalds har gjort en god jobb! Sosialistene styrker nok ikke sin politiske stilling i det, forhåpentligvis, stadig mindre röde svenske landskapet. Forhåpentligvis skal det politiske landskapet i Sverige atter skue en blå himmel.

Ny undersøkelse ang antisemittisme i Sverige publisert i dag

2006-03-14T21:36:00.000+01:00

Studien som er gjort av Henrik Bachner og Jonas Ring på oppdrag av Brottsförebyggande rådet og Forum för levande historia viser at 5 % av de spurte mellom 16 og 75 år gav uttrykk for en sterk og konsekvent antisemittisk holdning. Denne andelen motsvarer ikke samtlige som på noen måte uttrykker fordommer mot jøder, men bare de som oppviser en negativ innstilling til jøder som er systematisk. Dette er skremmende siffrer!

36% av de tilspurte uttrykker en delvis ambivalent holdning til jøder.

26% holder helt eller delvis med om at "Judarna har för stort inflytande över världsekonomin".

Antisemittisme var ikke bare et problem i går. Det er fortsatt et problem i dag. Et problem som må bekjempes; ikke med likgyldighet, blinde øyne og døve ører, men med våkne, opplyste og aktive medborgeres delaktighet (var da voldsomt til vakker og pompøs språkbruk da...) .

XVI - Hvorfor reduseres ofte antisemittisme til å være et problem som i hovedsak er knyttet til nazismen?

2006-03-11T15:24:00.001+01:00

Nazister og høyreekstreme grupper står som etterkrigstiden bærere av antisemittismen. Men hvorfor har hovedfokuset kun hvilt på høyresidens ekstreme grupperinger?
Jeg tror at det kan være fordi nazismen representerer den dødlige antisemittismen; den groveste, mest vulgære og åpenlyste formen. I skyggen av dette vil man ikke se de øvrige deler av antisemittismen → den islamske-, den kristne- eller venstresidens antisemittisme.
En årsak til at det er vanskelig å prate om antisemittisme innen venstresiden er jo at de står som representanter av det sterkeste motstandet mot nasjonalsosialismen. Venstresiden var også bærere av antirasismen under 60-, 70- og 80-tallet, et faktum som kanskje ekskluderer dem fra å bli misstenkeliggjort som antisemitter. Men selv om man viser solidaritet mot en gruppe, betyr ikke det at man samtidig viser solidaritet mot alle grupper. Altså, selv om det politiske programmet uttrykker antirasistiske holdninger gir dette alikevel ikke automatisk alibi for andre xenofobiske eller antisemittiske uttrykk. Jeg vil alikevel understryke at antisemittisme ikke er en vanlig forekommende tendens verken innen høyre- eller venstre siden, men det eksisterer og er noe begge sider må ta et oppgjør med – om og om igjen.
Dette er en ideologisk kamp som fortsatt må kjempes. Under 30-tallet var jødene den gruppen i Europa som kanskje var mest integrert i samfunnet, en situasjon som på mange måter er et ideal for dagens integrasjonspolitikk. Men allikevel ble de aller fleste et offer for det hat som kom sterkest til uttrykk gjennom den nazistiske ideologien.

XV - 1967

2006-03-08T20:52:00.000+01:00

1967 er et merkeår. I den offentlige samtalen finner man etter den andre verdenskrig og før 1967 få eller ingen spor av antijødiske innslag. Etter 1967 finner vi atter igjen antisemittisk retorikk i offentlig politikk og debatt. Men, jeg må understryke at dette ikke er generelle trekk ved debatten, men heller marginelle opinioner som setter avtrykk i debatten.
1967 er også et år der attitydene blant demokratiske opinioner forandres. Israel får fortsatt demokratienes støtte i Midtøstenkonflikten, men støtten er ikke lenger uten reservasjoner. Nå kritiseres og debatteres staten Israel og dens politikk.
Hvike årsaker lå til grunn for disse holdningsforandringer? En sentral årsak er jo selvfølgelig seksdagerskrigen og dens konsekvenser. Araberlandene hadde lenge truet med å utslette Israel, noe som førte til at Israel fikk sterk støtte fra vest. Israels raske og knusende seier over araberstatene fikk også god mottagelse. Men, bildet av konflikten ble nå etterhvert snudd på hodet. Israel var ikke lenger den svake parten i konflikten, men derimot den sterke. Samtidig ble søkelyset rettet mot palestinerne og de økende flyktningstrømmene. I tillegg ble nå Israel definert som en okkupasjonsmakt.
Holdningsforandringene henger også sammen med den generelle politiske dreiningen vi ser i vest mot slutten av 1960-tallet anført av protesterende studenter og ungdom. Opprøret var blant annet rettet mot verdens fattigdom, kolonialismen, imperialismen og USAs krig i Vietnam. Denne protestbevegelsen kom til å prege den politiske dagsorden i vest, men fikk sitt mest ekstreme uttrykk i den revolusjonære marxistiske bevegelsen som nå vokste seg sterkere. Den marxistiske kritikken var rettet mot USA og Vest-Europeiske land som kunne forknippes med imperialismen. Men, hva gjelder kritikken av Israel så følger kritikken ikke samme linje som den kritikk som rettes mot andre stater som av marxistene defineres som imperialistiske. Istedet utvikles en holdning som vil frakjenne Israels legitimitet som stat; antisionismen.

XIV - Karl Marx og jødespørsmålet

2006-03-04T00:28:00.000+01:00

Det er viktig å forstå at den analyse og den løsning Marx gir på "jødespørsmålet" kom til å påvirke mange av hans samtidige marxister, og etterkommende marxister og sosialister. Og, han påvirket ikke bare de intellektuelle. Historikeren Henrik Bachner skriver at millioner av mennesker har lest "Zur Judenfrage" med samme iver som de leste "Det kommunistiske manifest".

XIII - Karl Marx og jødespørsmålet

2006-02-28T23:36:00.000+01:00

Jeg skulle egentlig fortsatt det foregående innlegget om Israel, palistinske flyktninger etc, men jeg slenger inn litt kommentarer om Karl Marx - en mann mange dessverre fortsatt ser opp til...

Jeg har tidligere berørt Karl Marx’ antijødiske skrifter i korthet, men vil nå gå litt mer inn i detaljer av hva han faktisk skriver. Den viktigste teksten som berører jøder og jødedommen er skriften ”Zur Judenfrage” fra 1844. Marx argumenterer mot polemikere som påstår at kristendommens og jødedommens opphørelse er en forutsetning for etableringen av en stat der alle medborgere kan være frie – åndelig som politisk. Marx motsatte seg derfor jødenes emanspiasjon da dette ville innebære å akseptere jødene og deres religionsutøvelse, som han mente ville bety at de i fortsettelsen skulle kunne beholde sitt grep over medborgerne i samfunnet.

I hans tekst identifiseres samfunnets alle negative aspekter med jødene og jødedommen. Marx mener at det kapitalistiske samfunnet er et jødisk samfunn, og at kommersialismen hviler på individenes egoistiske interesser. Men, denne egoismen er ikke et allment menneskelig trekk, men har sitt opphav fra ”jødedommens verdslige grunnlag”: egen nytten.

Marx skriver (fritt oversatt):
Jøden har frigjort seg på jødisk måte ved at han har tilegnet seg pengemakten, og gjort pengene til en verdensmakt . (...) Ja, jødenes praktiske herredømme over den kristne verden har kommet til et så uinskrenket uttrykk i Nordamerika at til og med forkynnelsen av evangeliet og det kristne presteskapet har blitt en handelsartikkel (...).

Marx kobler altså egoisme, penger, makt og kapitalismen til jødene og jødedommen. Menneskenes frigjørelse hindres, i følge Marx, av jødedommens eksisten. Hans argumentasjon påminner om den kristne tradisjonen som så jødenes motstand mot å erkjenne Kristus som et hinder for forløsningen.

I andre publikasjoner trekker han paraleller mellom kapitalismen og jødene, for eksempel da han beskriver Parisbørsen som ”børssynagogen”.

Et annet Marx sitat:
Det faktum at Kristus for 1855 år siden drev ut de jødiske pengevekslerne fra tempelet, og at vår tids pengevekslere som har mobilisert på tyranniets side enda en gang består hovedsaklig av jøder er kanskje mer enn en historisk tilfeldighet. Men det er bare derfor at jødene er så sterke som det er passende og lønsomt å avsløre og stigmatisere deres organisasjon.

Hamas, Iran og Israel

2006-02-18T18:17:00.000+01:00

The Jerusalem Post skrev i går at den israelske regjeringen vurderer å stemple det palestinske sjelvstyret under Hamas som en fiende, en terrorenhet, på linje med Syria, Libanon og Libya.

Etter at USA og Europa ikke vil støtte den nye palestinske selvstyreregjeringen har terrororganisasjonen nå forsøkt nye veier. Den israelske forsvarsministeren Shaul Mofaz advarte her om dagen EUs utenriksminister Javier Solana om at Israel vet at Hamas har prøvd å skaffe seg penger fra Iran. Iran har vel ingen ting imot å ha en alliert midt blant sine forhatte fiender - israelerne.

XII - Forskjell på flyktning og flyktning?

2006-02-18T12:07:00.000+01:00

I forbindelse med staten Israels opprettelse i 1948 kan man i FN-dokumenter blant annet lese at definisjonen på en arabisk flyktning fra Israel er endret i forhold til den ”vanlige” definisjonen på ordet ”flyktning”. Altså, en flyktning ble, og blir, beskrevet som en person som er tvunget til å forlate sitt faste hjem eller sedvanlige boliger. De arabiske flyktingene ble derimot definert på en annen måte; den gjaldt nå alle som hadde vært i ”Palestina” i et minimum av to år før Israel ble erklært som en stat i 1948. Joan Peters skriver at denne definisjonen underbygde en retorikk som fulgte den politiskse utviklingen som i sin tur ledet til at de arabiske flyktningene fikk et nytt image; fra å være flyktninger til å bli et ”palestinsk folk drevet bort fra de landområder de hadde bebodd fra uminnelige tider”.

Hvorfor var det nødvendig å gjøre en endring i denne arabiske flyktningdefinisjonen? Det er vel ingen uvanlighet at folk legger ulike betydelser i ord og uttrykk. Men, når en stor organisasjon som FN aktivt skriver inn hva som utmerker en ”arabisk flykting” framfor en ”vanlig flykting” kan det kanskje utleses som et indikasjon på at det ligger en vesentlig betingelse til grunn. Om det bare hadde vært noen få flyktninger som ganske nylig hadde kommet til de områdene som skulle bli israelske, hadde man vel ikke behøvet å skrive inn spesifikasjonene i FN dokumentene. De legitime kravene for det palestinske folkets rettigheter til landet var blant annet de antatte historiske faktorene som sa at Palestina hadde vært deres hjemland i ”tusen år” eller ”to tusen år”. Men hva da med to-års-klausulen? Hvorfor behøvde man en å skrive inn denne detaljen om det de arabiske flyktningene hadde bodd i disse områdene i tusen år?

At det har bodd både jøder og arabere i disse områdene i tusener av år finnes ingen grunn til å betvile. Men den overnevnte to-års-klausulen som ble tillagt arabiske flyktninger synes ved første, og kanskje andre, øyekast litt merkelig i sammenhengen....

XI - The Origins of the Arab-Jewish Conflict over Palestine

2006-02-15T21:41:00.000+01:00

Joan Peters' bok The Origins of the Arab-Jewish Conflict over Palestine ligger til grunn for noen innlegg jeg kommer til å skrive her som tar opp jødenes historie i Midtøsten. Forfatteren var fra begynnelsen journalist utsendt fra tv-kanalen CBS under Yom Kippur-krigen i 1973 for å gjøre dokumentarreppotsjer. Hun ble i området både under og etter krigen. Deretter tilbød en amerikansk forlegger henne å skrive en bok om temaet. Men i løpet av prosessen ble det klart at viktige opplysninger i forståelsen av den arabisk-israelske konflikten ble rokket ved. Da hun undersøkte FN-dokumenter fra 1948 og fremover, ble hun oppmerksom på en tilsynelatende tilfeldig endring av definisjonen på hva som betegner en arabisk "flyktning" fra Israel. I andre tilfeller var den mer eller mindre universielle beskrivelsen av "flyktning" personer som ble tvunget på flukt fra sitt "faste hjem".

Når det gjaldt de arabiske flyktningene derimot, hadde definisjonen blitt utvidet slik at alle som hadde vært i "Palestina" i minst to år før Israel ble erklært som stat i 1948, ble definert som flyktninger.
Spørsmålet som begynte å gnage og danne konturene for boken var: "Hvorfor var det nødvendig å endre den arabiske flyktningdefinisjonen?"
"Toårsklausulen" endret kategorien "arabisk flyktning" og skapte en selvmotsigelse i forhold til historiske faktorer som er selve grunnlaget for det palestinske kravet om "legitime rettigheter for det palestinske folket og det som har vært deres hjemland i uminnelige tider". Hvilken virkning ville for eksempel bevis for en betydelig arabisk innvandring til Palestina før 1948 kunne ha?

Yassir Arafat er en av flere som har hevdet at volden mot jødene i Israel først begynte med opprettelsen av staten 1948. I Palestina hadde både jøder og kristne lidd lenge under araberernes* forfølgelser, undertrykkelse og pogromer. (*For enkelhets skyld kalles den mengden av de etniske, muslimske gruppene for arabere) Det finnes rapporter tilbake til 1839 der det britiske konsulatets rapport beskriver verdien av en jødes liv til å være lik en hunds liv.
Man kan få inntrykket av at det er israelerne som er årsaken til flyktningproblemet oppstod i Midtøsten. Som jeg skal forsøke å beskrive i kommende innlegg så var det jødene som ble drevet på flukt fra araberne.

Tidligere publiserte artikler om antisemittisme (I - X)

2006-02-14T23:04:00.000+01:00

I

Det er vel få som vil bestride at en av 1900-tallets fremste foretreder for antisemittisme er nazismen, en ideologi som var opphav til et av de største folkemordene i historien. Den nazistiske verdensanskuelsen kretset i stor utstrekning rundt demoniske fantasier om jødene som en satanisk kraft som truet den ”ariske rasens” eksistens. Den forbrytelsen som tilintetgjørelsen var mot det jødiske folket er unik i antisemittismens historie, men de stereotype bildene og mytene som formet bildet av jødene var mindre unikt. De fleste av disse tankene hadde røtter som strekte seg flere hundre år tilbake i tid i europeisk historie. Man kunne finne beslektede fordommer mot jødene i andre samtidige opinioner i Europa, men i modifiserte former.
Men de ideene som lå til grunn var ett utrykk for allerede eksisterende forestillinger om jødene. Argumenter og uttrykksett forandres med tiden og samfunnsutviklingen. At antisemittiske uttrykk forandres, ser man om man sammenlikner disse uttrykkene før og etter den andre verdenskrig. Den nazistiske antisemittismen fikk ikke gjennomslag etter den andre verdenskrig, og tabubelegningen av jødefiendtlige uttrykk ledet i stedet til at de skiftet karakter, og søkte legitimitet i andre årsaker. Den kommunistiske verden på 1950- og 60-tallet rekonstruerte antisemittismen til å være antisionisme, og staten Israel kom til å forkroppslige jødenes og jødedommens ondskap og destruktivitet. Den jødiske staten førte altså til en ”omorganisering” av antisemittismen, som anvendte seg av nye begrep for å spre samme budskap om jødene, som individer eller gruppe. Israel ble med andre ord verdens ”jøde”.
Jødehat og antijødiske holdninger er som historisk fenomen veldig gammelt. Man finner det i de babylonske og persiske storrikene, og også i Rom og det antikke Hellas. Jødehatet under førkristen tid bør betraktes som en del av et allment xenofobisk mønster, der også andre grupper utsattes for lignende fordommer og forfølgelser. I sammenheng med kristendommens gjennombrudd fikk jødehatet en særstilling. Nå ble det nemlig teologisk motivert. Antisemittisme gjennom kristen teologi fikk altså sterkere gjennombrudd en tidligere, og det blant annet gjennom den litterære tradisjonen som blir kalt Adversos Judaeos, det vil si ”mot jødene”, en tradisjon kirkefedre som Johannes Crysostomos og Augustin skrev innen. I deres skrifter kunne synagogene beskrives som plasser for demoner, og jødene beskrevs som de verste forbrytere. I Crysostomos prekener deklareres at han ”hater dem” og at ”Gud hater dem”. Jødene ble også tildelt en viktig oppgave innen det kristne samfunnet, nemlig å fungere som et levende eksempel på den ulykke som kommer over de som fornekter Kristus. Kirken kunne nemlig garantere at jødedommen skulle eksistere til ”tidens slutt”, men da som en tom religion som hadde tapt både sin status som utvalgt og indre åndelig kraft. Jødedommen skulle være et levende bevis på at Kirken nå hadde erstattet jødenes plass i historien, og et bevis på Kirkens avgjørende seier. Kirkens oppgave var blant annet å forsøke å konvertere jøder til kristendommen, men også å hindre jødedommens influens på kristne. Jødene ble sett på som en viktig del i frelsesplanen og det siste eskatologiske dramaet, der tanken var at jødene skulle samles i det Hellige landet og konvertere til kristendommen. Deretter skulle Kristi gjenkomst skje og opprette Guds rike på jorden. Men da jødene nektet og konvertere innebar det at de hindret opprettelsen av Guds rike på jorden, og holdt da de kristne som gisler på jorden. Dette betydde at jødene ble hinderet for det høyeste gode.
Under middelalderen får antisemittismen klarere sosiale og økonomiske uttrykk gjennom at jøden på forskjellige måter blir stigmatisert fra samfunnet. Det tar seg utrykk i forbud mot å drive foretninger, at de måtte ha på seg spesielle klær, at de ble plassert i gettoer, at de ble nektet å gifte seg, høye skatter og innskrenkninger på friheten, for å neven noen eksempler.
Antisemittismen fikk også mytiske innslag, og derav at løgner ble spredt i stort omfang. En vanlig myte som oppkom under middelalderen var at jødene begikk ritualmord på kristne barn under påsken, for å anvende blodet i brødet de bakte. Andre løgner var at jødene brøt seg inn i kirker og skjendet nattverdsbrødet, at de forgiftet brønnene for å drepe kristne og at jødene over hele verden hadde inngått en konspirasjon. Flere paver hadde bestemt at jøder måtte tjene de kristne fordi de ikke hadde akseptert Kristus- en holdning som ble formalisert i et dekret av Innocentius III i hans ”perpetua servitus” i 1205. Jøder ble landsforvist fra flere land i Europa. England kastet ut jødene i 1290, og Frankrike kastet ut jødene i 1394. I Sverige var jødisk innvandring forbudt fram till år 1775.

II

Reformasjonen med Luther ble også et slag mot jødene i Europa. I sine tidlige skrifter uttrykte Luther seg positivt ang jødene, men i 1545 utgav han boken Die Juden und ihre Lügen, der han uttrykker sterke antisemittiske holdninger.
1700-tallet og opplysningen var en tid der antisemittismen ble forskjøvet fra det religiøse til det kulturelle planet. Derfor ble det på samme sett som under Middelalderen da kristendommen var den dominerende ideologien, at jødene ble sett på som hinderet for det høyeste gode. Men nå var ikke jødene hinderet for Guds frelsesplan, men i stedet hinderet for opprettelsen av et rasjonelt og ordnet sekulært lykkerike. På grunn av sin religion ble jødene betraktet som et reaksjonært og fornuftsfiendtlig folk som med sine sterke tradisjoner ikke kunne være en del av framsteg og utvikling. 1800-tallet innebar forandringer for jødene i Europa. Denne forandringen uttryktes gjennom en parallell utvikling som gikk i to ulike retninger. Jødene fikk fullstendige medborgelige rettigheter i flere og flere land. På denne måten kan man si at 1800-tallet ble emansipasjonens og opprettelsens århundre. Men samtidig var dette rasekrenkelsens århundre. Det var nå den sekulariserte antisemittismen oppstod. De nye ideene om raser, og da også raseantisemittismen, trengte ikke bort den religiøse antisemittismen. Tvert imot, de eldre stereotypene kom til å inkorporeres i en rasebiologisk kontekst som i sin tur førte til en enda sterkere antisemittisme. Antisemittismen ble forsterket; nå kunne ikke jødene flykte fra sin jødiskhet ved å konvertere til kristendommen.

III

Som en parantes i min lille historiske oversikt over antisemittismen historie, vil jeg her bare kommentere litt aktuelt stoff om emnet.27. januar arrangeres over hele verden sermonier til minne om Holocaust.27. januar arrangerer Iran en konferanse med flere kjente revisjonister (personer som benekter at et organisert massemord på 6 millioner jøder har hent). At det finnes aktive antisemittiske og antisionistiske krefter i Midtøsten er vel kjent for de fleste, men at en stat nå står bak en så radikal markering er bemerkelsesverdig. Irans president har jo uttalt at man vil utslette staten Israel og alle jøder. Han påstår også at Holocaust er en myte. Ekstreme islamistiske grupper som f.eks. Hamas har jo fra tidi til annen kommet med slike offentlige uttalelser, og bare det er jo beklemmende. Men at en stat sier at den vil utslette en annen stat blir med en gang mye mer radikalt. En konsekvens av dette blir jo at antisemittiske grupperinger rundt om i verden nå får støtte fra en av verdens stater, og ikke bare fra ekstreme politiske eller religiøse grupperinger.Revisjonistene representerer en sentral del av etterkrigstidens antisemittisme. Hva revisjonistene faktisk gjør ved å fornekte den nazistiske jødeutryddelsen under den andre verdskrig er at de avdramatiserer millioner av menneskers død ved å påstå at de ble offer for krigens konsekvenser - og altså ikke offer for noen industriell utryddelse.Markèr gjerne den 27. januar - den offentlige minnedagen for Förintelsen (som Holocaust kalles i Sverige).

IV

Antisemittismen er forenlig med alle politiske ideologier. Det har funnets konservative-, liberale-, sosialistiske-, kommunistiske- og anarkistiske antisemitter. De som oftest har tatt jødene i forsvar har vært sosialister og liberaler av ulikt slag, og antisemittismen har oftest kommet fra det politiske høyre. Men, det finnes også en sterk antisemittisk tradisjon innen venstregrupper, noe som ofte fornektes. En av 1800 tallets fremste filosofer, Karl Marx, er vel kanskje den person som har utøvet størst innflytelse på menneskeheten de siste århundrene. Hans innflytelse har nok også hatt rådende betydning når det gjelder hans syn på jødene. Marx viktigste tekst som tar for seg jødene og jødedommen er essayet Zur Judenfrage fra 1844. Dett er en tekst som frembringer et radikalt antisemittisk budskap. Det kapitalistiske samfunnet er i følge Marx et jødisk samfunn. Menneskehetens frigjøring fra pengeøkonomiens forslaving krever med andre ord jødene og jødedommens forsvinnende. Han er dokk ikke alene. De tidlige utopiske sosialistene som for eksempel Proudhon, Tossenel og Fourier uttrykte antisemittiske holdninger. De sammenlignet jødene med kapitalen og alt annet negativt i det moderne samfunnet. Den russiske anarkisten Michail Bakunin uttrykte også lignende holdninger. Antisemittismen var nærmest som en understrøm i alle de politiske ideologiene.
Det var i dette klimaet som sionismen vokste seg sterk i Europa på slutten av 1800-tallet. Sionismen var en nasjonalistisk bevegelse som hadde til hensikt å arbeide for politisk selvbestemmelse for det jødiske folket. Bachner skriver at sionistrørelsen ble formet av nettopp de spesifikke forholdene som preget jødenes eksistens, men også de ideologiske kreftene som på samme tid gjorde seg gjeldende på kontinentene. Majoriteten av de europeiske jødene bodde i land som var under kontroll av det tsarrusiske imperiet, et område som emansipasjonen ennå ikke hadde nådd. Undertrykkelse og fattigdom var det som preget situasjonen for de fleste jøder i tsarimperiet, og under 1880-tallet utsattes jøder i jødiske bosettingsområder for kraftige pogromer. Disse områdene som lå utenfor det egentlige Russland, og var avsett for jøder, blir kalt ”Pale of Settlement”. Pogromene førte til en stor jødisk emigrasjon spesielt til USA og Vest-Europa. Men i vesteuropeiske land som Tyskland og Frankrike ledet emansipasjonen, som blant annet innebar likebehandling og medborgerlige rettigheter for jødene, til antisemittiske reaksjoner som fikk næring av den fremvoksende nasjonalismen. Dette viser tendensene i hvordan antisemittiske klimaet var i Europa på slutten av 1800-tallet, og sionismen var derfor også til stor del en reaksjon på dette. Selv om den fremvoksende nasjonalismen kunne skape grobunn for antisemittisme, så var allikevel nasjonalismen, i tillegg til sosialismen og liberalt demokrati, en av de viktige politiske grunnideene som lå til grunn for den sionismen vi ser vokse fram på 1800-tallet.

V

Antisemittisme er en ond kraft som stadig vokser seg sterkere i vårt ellers demokratiske og velpolerte samfunn. Antall anmeldelser av antisemittiske handlinger i Sverige öket med 44% under 2004 sammenlignet med tidligere år! Dessverre så er det ingenting som tyder på at det er et tall som minsker. Noen må väre en motkraft. En motkraft mot den antisionisme som til stadighet overgår seg selv hva gjelder å spr lögner og forakt mot Israel. En motkraft mot den historielöshet som dessverre kan finnes blandt skoleungdom i Sverige (og helt sikkert også i Norge) som uttrykkes gjennom å sette spörsmålstegn ved om Holocaust faktisk er en historisk realitet. En motkraft mot de historikere og revisjonister som påstår at Holocaust er myte og at 6 millioner jöders död er et sterkt overderevet antall. En motkraft mot den fundamentalistiske Islam som uttrykker et åpent, dödlig forakt mot staten Israel og mot den jödiske befolkningen.

VI

Jøder begynte, likt mange andre folk, å definere seg i nasjonale termer. Fra flere århundrer tidligere hadde de østeuropeiske jødene hatt en sterk etnisk-religiøs identitet. Med et slikt utgangspunkt var det derfor lettere å integrere en nasjonal identitet. Langt før det moderne nasjonsbegrepet var en del av det europeiske vokabularet, hadde jødene ervervet mange av de egenskapene som er kriterier for hva man skal kalle en nasjon. Her kan fremheves egenskaper som følelse av et fellesskap og et opplevd behov av kollektive uttrykk for denne.
Sionistbevegelsen hadde fram til Balfourdeklarasjonen 1917 hatt en begrenset størrelse i Europa. Men etter første verdenskrig vokste antisemittismen i Europa, og etter tsarveldets fall utsattes jødene der for sterk forfølgelse, og bare i Ukraina ble ca 75 000 jøder drept mellom 1917 og 1920. Forfølgelse og pogromer av denne art førte til at sionistbevegelsen vokste i styrke. På begynnelsen av 1930-tallet var det nærmere 200 000 jøder som bodde området som i dag tilsvarer Israel og Palestina.
Under 1800-tallet ble europeisk antisemittisme importert til den arabiske kulturen, og under den nazisistiske perioden (1933-1945) styrktes den europeiske antisemittismens innflytelse på den arabiske sivilisasjonen. Ettersom den militante antisemittismen vokste seg alt sterkere på 30-tallet, flyttet det under årene fram til andre verdenskrigs utbrudd, hundretusentalls jøder til Palestina.
Palestina var altså, og hadde aldri vært et navn på en nasjon. Fra 1453 til 1918 hadde området vært under kontroll av det Ottomanske riket. Under den første verdenskrig brøt det ut revolter i de arabiske provinsene, noe som ledet til at et allerede svekket Ottomansk rike falt. Palestina ble på dette tidspunkt et Britisk mandatområde.
14 mai 1948 utroptes staten Israel, og dagen etter ble landet angrepet av fem arabiske land som hadde til hensikt å oppheve den jødiske statsdannelsen, en plan som misslyktes.

VII

Etterkrigstiden oppviser en generell positiv holdning mot Israel, spesielt fram til seksdagers krigen i 1967. Denne positiviteten har blant annet årsak i den skyldproblematikken som fulgte Tilintetgjørelsen, og som rådde i Vest-Europa. 1967 blir sett på som et brytningspunkt i den vesteuropeiske antisemittismen. Krigens konsekvenser skapte spørsmålstegn hos visse opiniopner, og Israel ble av mange betegnet som en okkupasjonsmakt som utøvet vold mot palestinerne. Skyldproblematikkens konsekvens i dette var at de opinioner som på grunn av samvittighetsoverbevisning hadde støttet Israel og jødene etter den andre verdenskrig, nå kunne bli kvitt følelsen av skyld ved å stemple Israel som bøddel og palestinerne som offer. Disse forandringene skjedde i tillegg til at det politiske landskapet i vestverden gjennomgikk store forandringer. Bildet forandres hele tiden, men i store drag er dette utgangspunktet for dagens situasjon.

VIII

I 1879 kom Wilhelm Marrs bok ut, Der Sieg des Judenhums über das Germanthum vom nicht confessionellen Standpunkt aus betrachtet. Her blir ordet antisemittisme for første gang tatt i bruk. I boken oppviser Marr en negativ holdning mot jøder, og skriver blant annet om den semittiske ånden som har innflytelse på den tyske pressen. Boken ble oversatt til svensk i 1881 under tittelen Judarnas seger öfver germanerne betraktad från social politisk ståndpunkt. Ved å mynte denne termen, forsøkte Marr dels å kle sitt antijødiske verdensbilde i en moderne vitenskapelig språkdrakt, dels å distansere seg fra det jødehatet som hadde tradisjon inne kirken.
Begrepet antisemittisme er i seg selv et motsigelsesfullt begrep. Om man ser på ordets oppbygging som er ”anti” og ”semittisme”, så finnes det ikke noen semittisme til hvilken man kan, skal eller bør forholde seg anti. Som ideologisk begrepskonstruksjon betyr antisemittisme ingenting! ”Semittisme” kan ikke henføres til en rase eller et særskilt folkeslag, men til en språkgruppe, som er den semittiske. Det gjøres forsøk, dels fra svenske debattører men fremst fra muslimer og kristen arabere, som hevder at antisemittisme retter seg mot arabere og muslimer generelt. Seneste forrige uke hørt jeg en debattant* i svensk radio som argumenterte på denne feilaktige måten. Slik er det jo ikke. Når begrepet ble lansert handlet det om jødefiendtlighet, og ingenting annet. Det fines andre betegnelser som man bør anvende når det gjelder fiendtlighet og stereotype oppfatninger mot arabere og muslimer, for eksempel islamofobi og orientalisme.

* Debattanten var fotograf Elisabeth Ohlson som stod bak den mye omdiskuterte Ecce Homo-utstillingen som var til allment skue i blant annet Uppsala Domkirke for noen år siden, der Jesus ble framstilt som homofil.

IX

Å gi en fullstendig definisjon av hva som er antisemittisme er meget vanskelig, om ikke umulig, da begrepet er et sammensatt og komplisert fenomen. Umulig tror jeg også det er fordi det krever en felles nevner og en felles definisjon av utallige uttrykk for antijødiske holdninger, negative attityder og myteomspunnede forestillinger. Dette er vel årsaken til at det finnes et antall ulike definisjonssett av begrepet antisemittisme. Det finnes blant annet historie-materialistisk inspirert forskning. Denne tolker antisemittismen som et resultat av kapitalismens framvekst og utvikling. Men denne forskningen har vanskeligheter med å forklare den nazistiske antisemittismen, den mange hundreårige førkapitalistiske jødefiendtligheten eller også antisemittismens eksistens i sosialistiske samfunn. Forskning på antisemittisme er også gjort ut ifra psykologiske teorier, der man har kommet fram til viktig kunnskap på det individuelle og det kollektive plan, det gjelder blant annet stereotypiseringens mekanismer. Andre teorier har forsøkt å forklare antisemittiske holdninger som et utrykk for fremmedfrykt, en redsel for det som er avvikende. Det er teorier som nok er lette å tilegne rasismebegrepet i generelle termer, men gjeldende antisemittisme så forklarer ikke slike teorier hvorfor jødene historiske sett har vært mer utsatt for stigmatisering enn andre minoritetsgrupper. Uten å gå dypere inn i de ulike teoriene, så viser det allikevel tydelig at antisemittisme kan problematiseres og analyseres ut ifra veldig forskjellige utgangspunkt; politisk som sosialt.

X

Etter at staten Israels ble opprettet 1948 har hundretusentalls jøder flyttet til landet. I 1948 bodde det mer enn 850 000jøder i den arabiske verden. I dag har de fleste av disse flyttet/flyktet til Israel.
Det eksisterer myter om at jøder levde i harmoni med arabere før staten Israel ble opprettet, men som jeg skal forsøke å belyse i mine kommende innlegg så stemmer ikke dette. Jødenes eksistens i muslimsk-arabiske land var ofte preget av undertrykkelse, tvang og stadige utbrudd av antijødisk vold. I følge den historikeren Bernard Lewis, levde jøder og arabere i harmoni i tiden før profeten Muhammed og islams inntog på 600-tallet. Omar( kalifen som etterfulgte Muhammed) skrev i ”Omardokumentet” de tolv lovene en dhimmi (ikke-muslim) fikk leve under. Dokumentet bestemte altså betingelsene jødene (de ikke-troende) fikk leve under islam. Straffen for å bryte mot lovene var dødsstraff.
I ”Omardokumentet” stod det blant annet nedskrevet at jøder ikke fikk røre ved Koranen; at de var tvungne til å gå kledd i spesielle klær; at de måtte ha på seg en gul tøylapp eller annet kjennemerke (kristne måtte bære blå tøylapp); at de ikke fikk utøve religionen offentlig; at de måtte begrave sine døde uten at muslimene, de ”troende”, skulle høre dem sørge.
I tillegg til at de var tvungne til å følge dhimmi lovene måtte de betale spesielle skatter, der begrunnelsen er hentet direkte fra Koranen (Suraen 9. vers 29, sv oversettelse):

Striden mot dem, som ej tro på Gud och den yttersta dagen, ej helighålla vad Gud och hans apostel förklarat heligt och ej bekänna sanningens religion, dem, som fått skriften, nämligen, tills de villigt giva skatt och ödmjuka sig.

Restriksjoner under muslimsk lov innebar alltid ekstra skatt, og denne skatten ble opprettholdt i en eller annen form fram til 1909 i Egypt, Irak, Syria, Libanon og Tyrkia. I Iran fram til 1925.

Samfunn, historie og politikk

2006-02-14T14:00:00.000+01:00

Min personlige blogg (www.pianoharald.blogspot.com) har de siste månedene blitt en historieblogg, eller samfunns/politikkblogg. Jeg kommer til å konsentrere slikt snikksnakk på denne bloggen, og la uinteressante innlegg skrives på min personlige blogg.