XIX - Wien

I 1895 hadde Wien Europas eneste folkevalgte antisemittiske bystyre.
Den østerriks antisemittismen var på mange måter sterkere enn den man fant i andre deler av Europa. Årsakene er mange, men en sentral årsak som ofte løftes fram er masseflukten av fattige østeuropeiske jøder på 1860- og 70-tallet. I hele Europa framkalte denne strøm av flyktninger både fremmedfiendtlige og antisemittiske reaksjoner. I Østerrike vokste den allerede eksisterende antisemittismen seg så kraftig fordi den østjødiske innvandringen falt sammen med de krisene som ble utløst av 1870-årenes børskrakk. Flere av de jødiskeide bankene i Wien ble innvolvert i finansskandaler, og kredittinstitusjonene Oppenheimer og Rothschilds, de også jødiskeide, hadde nære fobindelser med monarkiets finansinteresser. Rothschild-banken fikk bære mye av skylden for de økonomiske problemene, og banken ble snart et symbol på jødenes "skumle knep" - fordi banken hadde overlevd krakket.

Det var ikke bare i finansverden jødene fikk utstå forfølgelser. I det brede samfunnslag oppkom et antall forskjellige stereotyper om "Jøden". Den katolske kirken holdt fortsatt fast på ritualmordlegenden. Sosialdemokratene kjempet mot "jødiske kapitalister". Innen borgerskapets finere kretser hisset man seg opp over "jødenes hvite slavehandel" - prostitusjonen. Småborgere uttrykte avsky mot fattige og fillete "østjøder". Kjøpmenn agiterte mot"jødiske metoder", "jødiske kapitalister", dørselgere og andre jødiske konkurrenter. Antisemittiske- og kristensosiale aviser kjempet mot, som de skrev, ""jødepressen" og "avisjødene". I universitetsmiljøer protesterte man mot jødiske studenter.

Jødene ble anklaget for mye - og fra katolsk hold blandt annet assosiert med demokrati (!), marxisme, liberalisme, sosialisme, kapitalisme og nye vitenskaplige erkjennelser. Jødene representerte med andre ord det moderne sekulariserte samfunnet som truet kirkens makt og normer.

Det florerte mange forskjellig aviser og tidsskrifter som støttet eller klart uttrykte antisemittiske holdninger. Representanter for en okkult og nyreligiøs antisemittisme finner vi rundt tidsskriften Ostara. Forfatteren Guido von List, en ledende skikkelse i dette miljøet, anser seg selv som den siste magiker av armanene - som var ariernes ledere og prester. Verden var i følge List befolket av "herremennesker" og "hjordmennesker". Fienden i dette verdensbilde var den "internasjonale jødiske sammensvergelsen", den katolske kirke og frimurerne. Dette selskapet utviklet seg til et sentrum for okkult antisemittisme. Lists elev, Jörg Lanz von Liebenfels, utformet sin egen religion. Bibelen ble "herremenneskenes bok" - en bok han mente ga oppskriften på kampen mot "flokk- og apemenneskene". De eneste som skulle få adgang til denn "ordenen" var menn med "gyllenblondt hår, blå øyne, sunn hudfarge, et langskallet hode og ansikt, tettliggende ører og regelmessig høyvekst".
Dette miljøet var et nokså marginellt miljø, og ville nok vært glemt hvis ikke en av historiens største bødler, Adolf Hitler, hadde hentet sine ideer og sin rasefanatisme derfra.