Har hentet fram noen alltid like aktuelle tanker fra "forrådet":
Antisemittismen er forenlig med alle politiske ideologier. Det har funnets konservative-, liberale-, sosialistiske-, kommunistiske- og anarkistiske antisemitter. De som oftest har tatt jødene i forsvar har vært sosialister og liberaler av ulikt slag, og antisemittismen har oftest kommet fra det politiske høyre. Men, det finnes også en sterk antisemittisk tradisjon innen venstregrupper, noe som ofte fornektes. En av 1800 tallets fremste filosofer, Karl Marx, er vel kanskje den person som har utøvet størst innflytelse på menneskeheten de siste århundrene. Hans innflytelse har nok også hatt rådende betydning når det gjelder hans syn på jødene. Marx viktigste tekst som tar for seg jødene og jødedommen er essayet Zur Judenfrage fra 1844. Dett er en tekst som frembringer et radikalt antisemittisk budskap. Det kapitalistiske samfunnet er i følge Marx et jødisk samfunn. Menneskehetens frigjøring fra pengeøkonomiens forslaving krever med andre ord jødene og jødedommens forsvinnende. Han er dokk ikke alene. De tidlige utopiske sosialistene som for eksempel Proudhon, Tossenel og Fourier uttrykte antisemittiske holdninger. De sammenlignet jødene med kapitalen og alt annet negativt i det moderne samfunnet. Den russiske anarkisten Michail Bakunin uttrykte også lignende holdninger. Antisemittismen var nærmest som en understrøm i alle de politiske ideologiene.
Det var i dette klimaet som sionismen vokste seg sterk i Europa på slutten av 1800-tallet. Sionismen var en nasjonalistisk bevegelse som hadde til hensikt å arbeide for politisk selvbestemmelse for det jødiske folket. Sionistrørelsen ble formet av nettopp de spesifikke forholdene som preget jødenes eksistens, men også de ideologiske kreftene som på samme tid gjorde seg gjeldende på kontinentene. Majoriteten av de europeiske jødene bodde i land som var under kontroll av det tsarrusiske imperiet, et område som emansipasjonen ennå ikke hadde nådd. Undertrykkelse og fattigdom var det som preget situasjonen for de fleste jøder i tsarimperiet, og under 1880-tallet utsattes jøder i jødiske bosettingsområder for kraftige pogromer. Disse områdene som lå utenfor det egentlige Russland, og var avsett for jøder, blir kalt ”Pale of Settlement”. Pogromene førte til en stor jødisk emigrasjon spesielt til USA og Vest-Europa. Men i vesteuropeiske land som Tyskland og Frankrike ledet emansipasjonen, som blant annet innebar likebehandling og medborgerlige rettigheter for jødene, til antisemittiske reaksjoner som fikk næring av den fremvoksende nasjonalismen. Dette viser tendensene i hvordan antisemittiske klimaet var i Europa på slutten av 1800-tallet, og sionismen var derfor også til stor del en reaksjon på dette. Selv om den fremvoksende nasjonalismen kunne skape grobunn for antisemittisme, så var allikevel nasjonalismen, i tillegg til sosialismen og liberalt demokrati, en av de viktige politiske grunnideene som lå til grunn for den sionismen vi ser vokse fram på 1800-tallet.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Du har misforstått både Marx' historiske materialisme og kapitalismekritikk, og "om jødespørsmålet".
1. Å hevde at Marx mente kapitalismen var et jødisk system er vanvidd. Dersom Marx ga utrykk for dette, vil det stå i en diamentral motsetning til utrykk om temaet han gir i Kapitalen og hans økonomiske manuskripter.
2. Om jødespørsmålet er overhodet ikke noe radikalt, antisemmetisk skrift! Det er faktisk en kritikk og en motartikkel mot Bruno Bayers anisemmetiske påstander og hans påstand om at jødene ikke fortjener rettigheter. Marx polemiserer her MOT bayer og hans anitsemmetiske.
3. Marx var selv jøde av blod, til tross for at hans far var konvertert, var han (noe han var svært godt klar over) jøde av blod. Antisemmetiske handler som kjent ikke om den jødiske tro, men om jødene som folkeslag. At en av jødisk ætt skulle formulere et radikalt antisemmetisk program på 1800 tallet er for det første absurd og i dette tilfellet også løgn.
Jeg foreslår å bryne deg på Marx' verker på marxists.org, og å lese "Om jødespørsmålet" på nytt.
Spartakus.
Takk for innlegget. Jeg ser at vi ser forskjellig på dette. Fölgende har jeg skrevet i et tidligere innlegg:
Jeg har tidligere berørt Karl Marx’ antijødiske skrifter i korthet, men vil nå gå litt mer inn i detaljer av hva han faktisk skriver. Den viktigste teksten som berører jøder og jødedommen er skriften ”Zur Judenfrage” fra 1844. Marx argumenterer mot polemikere som påstår at kristendommens og jødedommens opphørelse er en forutsetning for etableringen av en stat der alle medborgere kan være frie – åndelig som politisk. Marx motsatte seg derfor jødenes emanspiasjon da dette ville innebære å akseptere jødene og deres religionsutøvelse, som han mente ville bety at de i fortsettelsen skulle kunne beholde sitt grep over medborgerne i samfunnet.
I hans tekst identifiseres samfunnets alle negative aspekter med jødene og jødedommen. Marx mener at det kapitalistiske samfunnet er et jødisk samfunn, og at kommersialismen hviler på individenes egoistiske interesser. Men, denne egoismen er ikke et allment menneskelig trekk, men har sitt opphav fra ”jødedommens verdslige grunnlag”: egen nytten.
Marx skriver (fritt oversatt):
Jøden har frigjort seg på jødisk måte ved at han har tilegnet seg pengemakten, og gjort pengene til en verdensmakt . (...) Ja, jødenes praktiske herredømme over den kristne verden har kommet til et så uinskrenket uttrykk i Nordamerika at til og med forkynnelsen av evangeliet og det kristne presteskapet har blitt en handelsartikkel (...).
Marx kobler altså egoisme, penger, makt og kapitalismen til jødene og jødedommen. Menneskenes frigjørelse hindres, i følge Marx, av jødedommens eksisten. Hans argumentasjon påminner om den kristne tradisjonen som så jødenes motstand mot å erkjenne Kristus som et hinder for forløsningen.
I andre publikasjoner trekker han paraleller mellom kapitalismen og jødene, for eksempel da han beskriver Parisbørsen som ”børssynagogen”.
Et annet Marx sitat:
Det faktum at Kristus for 1855 år siden drev ut de jødiske pengevekslerne fra tempelet, og at vår tids pengevekslere som har mobilisert på tyranniets side enda en gang består hovedsaklig av jøder er kanskje mer enn en historisk tilfeldighet. Men det er bare derfor at jødene er så sterke som det er passende og lønsomt å avsløre og stigmatisere deres organisasjon.
Legg inn en kommentar