En Gud for de svake

"Å bruke den hellige skriften i moralske diskusjoner er ikke stuerent. Men det er på tide å si at også Bibelen representerer en tradisjon og en skrift på like linje med alle andre "skrifter" som benyttes i enhver moralsk diskusjon."

I lys av sommerens aborttbatt , skriver Eskil Skjeldal en lysende kronikk som argumenterer og forsvarer retten til å argumentere med Bibelen i samfunnsdebatten. 

Her følger noen flere sitater:

"Men få ting er så urokkelig som Bibelens ekstremt høye vurdering av mennesket. Du får ikke tolket det vekk, uansett metode. Det handler ikke om enkeltvers som løftes ut av steinura og kastes på meningsmotstanderne. Det handler ikke om kapitler, eller en hel bok blant Bibelens mange bøker, som rulles sammen og brukes som slagredskap i hodet på aborttilhengerne."

"Derfor er det umulig for en kristen å ikke trekke Bibelen inn i diskusjonen om abort. Den setter standard, er en rettesnor for all meningsutveksling der menneskets verdi inngår som en del av dialogen. All verdens filosofer og rasjonell tenkning må derfor komme som et eventuelt supplement etter at det bibelske menneskesynet er lagt som moralsk grunnmur.

Og strider filosofien, den allmenne smak og den klare tanke mot Bibelen, har den siste forkjørsrett. Så kjipt er det å være en troende i 2008. Men alternativet er verre. 

Alternativet er en Gud som ikke bryr seg. For de stedene i Bibelen der fosteret trekkes frem er alle passasjer som vitner om Guds kjennskap til oss mennesker fra unnfangelsen av. Fosteret viser oss at det ikke er størrelsen det kommer an på. Gud bryr seg om mennesket, uavhengig av størrelse, uavhengig av makt. Uavhengig av kjønn og legning."

Les kronikken i sin helhet her.