Kommentar til Morten Strøksnes kommentar "Apokalypse snart?"

Morten Strøksnes har skrevet et innlegg som oser av engasjement. Velskrevne og saklige artikler som oser av engasjement, er alltid fengende lesning. Men i Strøknes artikkel savner jeg saklighet. Jeg savner ballanse. I stedet for å forsøke å belyse en side ved den aktuelle Midtøsten-situasjonen, virker det som om Strøknes bruker sin litterære kapasitet til å beskrive (les: svartmale) statsminister Netanyahu ved hjelp av så mange adjektiver som mulig. Språklige virkemidler er flott, men som kjent; alt med måte.

Nedenfor følger noen eksempler fra teksten. Først noen der han skriver om Israels statsminister:

- Netanyahus retorikk er irrasjonell, meningsløs – og patetisk.

- Den israelske statsministeren minner om en bortskjemt unge.

- Han har for lengst begynt å gå Obama på nervene.

- Netanyahu er en bunnkynisk sjåvinist.

Beskrivelsene stemmer ikke med virkligheten. Men, om det da skulle ligge noe i det han skriver, blir det overdøvet av overdrivelser og svulstighet.

Ut i fra de nevnte eksemplene er det heller ikke rart at Strøksnes ikke kan belegge det han der skriver. Det hadde kanskje vært en ide å lagt seg på en mer saklig, objektiv linje, eller i det minste en dempet, subjektiv sådann.

Som nevnt, synes jeg teksten mangler ballanse. Irans president får også passet påskrevet av Strøksnes. Men kun som ”…den bjeffende Ahmedinejad”. Og det var alt. En av Midtøstens mest skremmende ledere, en mann med skremmende retorikk og et historierevisjonistisk syn som dessverre er med å prege millioner av menneskers virkelighetsoppfatning i Midtøsten – det eneste han gjør i den betente saken er å bjeffe. Det dagsaktuelle nyhetsbilde viser Ahmedinejad som noe helt annet enn en bjeffende hund. Overraskende at Strøksnes ikke har fått med seg det.