XII - Forskjell på flyktning og flyktning?

I forbindelse med staten Israels opprettelse i 1948 kan man i FN-dokumenter blant annet lese at definisjonen på en arabisk flyktning fra Israel er endret i forhold til den ”vanlige” definisjonen på ordet ”flyktning”. Altså, en flyktning ble, og blir, beskrevet som en person som er tvunget til å forlate sitt faste hjem eller sedvanlige boliger. De arabiske flyktingene ble derimot definert på en annen måte; den gjaldt nå alle som hadde vært i ”Palestina” i et minimum av to år før Israel ble erklært som en stat i 1948. Joan Peters skriver at denne definisjonen underbygde en retorikk som fulgte den politiskse utviklingen som i sin tur ledet til at de arabiske flyktningene fikk et nytt image; fra å være flyktninger til å bli et ”palestinsk folk drevet bort fra de landområder de hadde bebodd fra uminnelige tider”.


Hvorfor var det nødvendig å gjøre en endring i denne arabiske flyktningdefinisjonen? Det er vel ingen uvanlighet at folk legger ulike betydelser i ord og uttrykk. Men, når en stor organisasjon som FN aktivt skriver inn hva som utmerker en ”arabisk flykting” framfor en ”vanlig flykting” kan det kanskje utleses som et indikasjon på at det ligger en vesentlig betingelse til grunn. Om det bare hadde vært noen få flyktninger som ganske nylig hadde kommet til de områdene som skulle bli israelske, hadde man vel ikke behøvet å skrive inn spesifikasjonene i FN dokumentene. De legitime kravene for det palestinske folkets rettigheter til landet var blant annet de antatte historiske faktorene som sa at Palestina hadde vært deres hjemland i ”tusen år” eller ”to tusen år”. Men hva da med to-års-klausulen? Hvorfor behøvde man en å skrive inn denne detaljen om det de arabiske flyktningene hadde bodd i disse områdene i tusen år?

At det har bodd både jøder og arabere i disse områdene i tusener av år finnes ingen grunn til å betvile. Men den overnevnte to-års-klausulen som ble tillagt arabiske flyktninger synes ved første, og kanskje andre, øyekast litt merkelig i sammenhengen....