XVII - 1967 og de Gaulle

At holdningene til Israel forandret seg i Europa etter seksdagerskrigen 1967 ser vi også i en uttallelse som Frankrikes president de Gaulle gjør høsten 1967. Nederland, Vest-Tyskland og de skandinaviske landene hadde inntatt en pro-israelsk holdning under seksdagerskrigen. Frankrike holdt en mer nøytral linje. Frankrikes nøytrale holdning kan blant annet tolkes ut i fra landets interesser i den arabiske verden. (Dessverre ser vi at historien gjentar seg. Arla - den svensk/danske meierikjeden har gått med arabernes krav om å ikke anvende israelske råvarer i sine varer, eller å legge til i israelske havner...) De Gaulles holdning møtte sterk kritikk både fra den politiske opposisjonen og fra egne anhengere.
Etter krigen ble de Gaulles holdning til Israel mer negativ, og ved en pressekonferanse november samme år utviklet han sine tanker. Irritert over at den israelske regjeringen ikke hadde fulgt hans råd yttret han blandt annet at jødene hadde blitt hva de alltid hadde vært – elitens folk, dominerende og selvsikkert [”un peuple d’élite, dominateur et sūr de lui-même”]. Dette var sensasjonelle uttallelser de Gaulle gjorde her. At en ledene politiker i vest offentlig karakteriserte jøder på en kollektiviserende og stereotyp måte hadde fram til da vært utenkbart. De Gaulles uttalelser kan ikke ses som representative for den holdning som var i det demokratiske vest, men det representerer alikevel et brytningspunkt for debatten.

Antijødiske holdninger skulle enn en gang introduseres i den europeiske debatten, og holdningene skulle framfor alt representeres av den Israelkritiske debatten som nå vokste seg sterkere og sterkere. Viktig å poengtere er at den Israelkritiske debatten generellt verken var motivert eller preget av antisemittisme. Men den kritiske debatten som sådan ble for visse opinioner en katalysator og/eller et legitimert forum for holdninger og fordommer som under noen tiår hadde blitt holdt tilbake av etterkrigstidens rådende normer.