tirsdag, april 15, 2008

Fremmedloven av 1927

Kontrollen med utlendinger ble skjerpet, og innvandringsmulighetene ble begrenset i og med innføringen av fremmedloven av 1927. Loven ble begrunnet med det vanskelige arbeidsmarkedet. Det ble sagt at Norge ikke ønsket å motta "emigrasjonsstrømmens bunnfall". Under 1930-tallet forverret den økonomiske situasjonen seg, og fremmedloven ble skjerpet i takt med utviklingen. I 1932 vedtok man at grensene skule stenges for personer som kunne bli en belastning for sosialbudsjettene. Rase og religion skulle ikke spille noen rolle i behandlingen av oppholdstillatelser... men bondepartirepresentant (og senere statsminister) Jens Hunseids innlegg i trontaledebatten i 1931 avslører underliggende holdninger:

En god del av disse utlendinger som kommer inn i landet, er rasemessig sett av mindreverdig kvalitet. De har dårlig arvestoff, men de har en stor vitalitet i retning av å formere sig. Vår rase lider under denne innvandring


Hunseids uttalelser er ikke representative for den generelle holdningen i det politiske Norge på 30-tallet, men som Terje Emberland skriver (i Jødehat, antisemittismens historie fra antikken til i dag, Oslo 2005), er det påfallende at disse uttalelsene ikke vakte noen politisk skandale.

Hvilke argumenter blir brukt i dagens innvandringsdebatt...? 

6 kommentarer:

Martin André Lindau sa...

Hvorfor var det så påfallende at det ikke vakte noen skandale?
Tidsånden tatt i betraktning, så var jo ikke denne uttalelsen av den hårreisende sorten. Dette var tross alt en tidsalder der rase var en akseptert form for å bedømme mennesker.
Når det først snakkes om Norge og forsøk på utrydding av "uønsket" arvestoff, så burde man først og fremst se på behandlingen av Tatere og Romani folket, men det vil vi jo helst ikke snakke så høyt om...

Benedictus sa...

Jeg synes Emberlands analyse virker riktig. Ikke minst fordi dette ikke var representative holdninger i Norge. Selv med tidsånden tatt i betraktning, er det utifra Norske forhold, en sterk uttalelse. Husk at dette var i 1931 - og ikke 1940...

Martin André Lindau sa...

Mener du å si at holdninger til rase ble værre i 1940?
Mener du at rassistiske holdninger er noe som vi først fikk importert med nazismen?
Raseforskningen sin oppblomstring fikk vi på 1800 - tallet med naturvitenskapens inntog i alle andre former for vitenskap.
Det er ikke helt uten grunn at det stod i grunnloven at jøder ikke hadde adgang til riket.
Ved århundreskiftet så var det diskusjoner på stortinget, der man tok for seg den store utvandringen til amerika og hva slags arvematriale som ble igjen(man var av den oppfatning av det var de smarte som dro ut og de "dumme" som ikke greide å komme seg vekk ble igjen(Norge var det landet som hadde nest størst utvandring til amerika etter Irland hvis man tar befolkningsstørrelsen i betrakning)).

Depresjonen gjorde også en endring i folk sin holdning til arbeidsledighet. Før denne tid, så var man av den oppfatning av at den arbeidsledige kun hadde seg selv å takke for sin elendighet. Dette gjaldt også enhver form for annen elendighet også. Det var også på denne tiden at femenistene gikk med på at kvinner skulle tjene mindre enn menn, og at de ved ekteskapsinngåelse sluttet å arbeide.

Benedictus sa...

Som sagt - utifra norske forhold var det en meget sterk uttalelse, og det er bemerkelsesverdig at uttalelsene ikke vakte politisk skandale.

Anonym sa...

Les hele bloggen, ganske bra

Augustins forum sa...

Jens Hunseids innlegg dårlig arvestoff.....god evne til å formere seg. Konrads tankesmie:Steriliseringsloven av 1934 ga adgang til å tvangssterilisere sinnssyke og personer med "særlig mangelfullt utviklede sjelsevner". Loven åpnet i ikke liten grad for skjønn. Avgjørelse om tvangssterilisering skulle tas av et sakkyndig råd.Representantene for de store partiene sa lite og stemte enstemmig for.Bare Gjert E. Bonde opponerte og stemte mot