Mitt svar i f-b.no ang togdet i Gamlebyen.

Følgende innlegg stod på trykk i Fredrikstad Blad i begynnelsen av juni:

(Apenes og Hansen sitt innlegg kommer her snrt.)

Jeg leste brevet (4. juni) fra Rolf Arnulf Hansen og Inger Christine Apenes som var rettet til ordføreren ang sightseeing-toget i Gamlebyen, og ble overrasket av hvilke tynne argumenter de tar i bruk for å underbygge sin kritikk av toget. I brevet henvises det til Stortingsmelding 54 (1992-93), som om den skulle ha noe med tog-debatten å gjøre. Det er like urimelig som at jeg skulle kontre med å henvise til transportplan 2009-2019, der det står at “(…)Regjeringen vil satse på effektiv og bærekraftig transport for å styrke næringslivets konkurransekraft (…)”. Selv om det kan være fristende å vise til statlige dokument for å styrke sin sak, ser nok de fleste at her har iveren etter å finne gode argumenter blitt for stor. Alle er nok enige at det bør etterstrebes at Gamlebyen skal fremstå så historisk korrekt som mulig. Og her er det i all hovedsak snakk om de faste installasjonene. Men at det også skal gjelde kjøretøy – det være seg private eller kommersielle, er vel å trekke det litt langt.

Togmotstanderne betegner toget som et tivolitog. Det er en betegnelse som gjerne brukes av de mest ivrige, avisskrivende motstanderne. Det er et smart språklig grep å innføre ordet tivoli i debatten, for hvem vil ha et tivoli inn i Gamlebyen? Ingen, vil jeg tro. Og heldigvis er det ikke snakk om det. Til opplysning kan jeg fortelle at en annen betegnelse på et slikt fremkomstmiddel kan være sightseeing-tog eller turisttog (jfr. Stavanger og Bergen).

Isolert sett, så hadde det aller beste vært om Gamlebyen ble hermetisk lukket. Ikke sluppet inn en eneste bil eller geit, ikke en eneste sykkel eller festival. Og i hvert fall ingen mennesker. Da hadde byen blitt bevart. Men til glede for hvem (bortsett fra en og annen forening)? Om det er et lite sightseeing-tog som putrer rundt i gatene med unge og gamle som vil se og oppleve en av landets flotteste turistattraksjoner, så er vel det et stort pluss?

Jeg håper at framtidens Gamleby er like fargerik som den fremstår i dag, med hus i ulike størrelser og forskjellige farger. Jeg håper at den svartmalingen som til tider har foregått, kun forblir som en metafor. Jeg er nemlig redd at om de mest ivrige aktørene i saken hadde blitt utstyrt med pensel og maling, hadde hele byen snart blitt malt i mørke farger. Gamlebyen er en perle. En fantastisk liten bydel vi kan være stolte av. En oase vi må ta vare på, bruke, verne og fylle med det Gamlebyen behøver mest av alt, nemlig mennesker. Jeg tror den private aktøren som det henvises til, har gjort Gamlebyen til et hyggeligere sted å være.

Harald Høidahl

lektor

Tilsvar til Skatviks innlegg i Klassekampen 2. april

Jeg istemmer med Skatvik der hun skriver at identitet er et komplekst, og noen ganger flyktig fenomen. Men, synes det er bemerkelsesverdig at hun nok en gang drar paralleller fra dagens konflikter mellom israelere og palestinere, med deler av antisemittismens mørke historie. Som jeg skrev i mitt forrige innlegg, henviste hun i sin kronikk til sagnet om Ahasverus – uten å kommentere at dette var et sagn som har vært drivende i den antisemittiske forestillingsverdenen. I sitt tilsvar 2. april, understryker hun at en slik presisering er overflødig… Videre drar hun også paralleller tilbake til inkvisisjonens Spania, der man måtte fremlegge dokumenter på at man hadde “rent blod” i årene, men at i dag er det “jøder som vifter med slektstrærne”. Med et pennedrag fremstår dette som at det nå er et rollebytte, og det er jødene nå som vil fremstå som “renblodige”. Det er ikke sammenliknbart.

Skatvik skriver også: “Både den palestinske og den jødiske diaspora er interessante eksempler på hvordan etnisk og kulturell identitet formes (eller som de selv ville sagt: bevares) utenfor opprinnelseslandet. Om de (som er en sterk generalisering) ville sagt “bevares”, hvorfor omdefinerer Skatvik det til “formes”? Det er vel folket selv som skal definisjonsmakten gjeldene sin egen identitet. Noe som bevares, er noe som allerede eksisterer, mens noe som formes er noe som er under konstruksjon og som bygges. En formet identitet flytter til et land, stifter bo, og bryter ny mark. En bevart identitet flytter hjem.

Kommentar til Frida Sebina Skatviks kronikk i Klassekampen 27. mars 2012.

Nedefor følger mitt debattinnlegg, som står på trykk i Klassekampen 29. mars 2012.

I Frida Sebina Skatviks kronikk i Klassekampen (27. mars 2012), forsøker hun, ut i fra Danny Moses Raymonds doktoravhandling “Jewish Diasporas and Migrant Settlers on the West Bank”, å belyse noen av årsakene til at medlemmer av den jødiske diasporaen flytter tilbake, og slår seg ned i konfliktområdene på Vestbanken. Etter å ha lest igjennom kronikken, forstår jeg ikke helt hva hun ønsker å få fram. Hun skriver først om egne møter med palestinere i Libanon, før hun kommenterer deler av Raymonds avhandling punktvis. Oppsummeringen av Raymonds avhandlingen blir på mange måter vag i det hun skriver “…at organisasjonsvirksomheten i fødelandet (i motsetning til “opprinnelseslandet”),sammen med identitetsproblemer, er utløsende faktorer bak valget om å bosetteseg i de okkuperte områdene. Enten valget er ideologisk eller religiøst motivert, er den psykologiske dimensjonen avgjørende, mener Raymond.” Oppsummeriongen er en sak, men, sett i lyset av hvordan kronikken avsluttes, setter jeg spørsmålstegn ved hvilke motiver som ligger bak kronikken, og hvilket budskap Skatvik ønsker å få frem.

Men jeg stusset allerede tidlig i teksten da historien om Ahasverus dukket opp. Skatvik skriver “…Ahasverus’skjebne er ikke lenger et konsentrat av jødenes lodd i verden.” uten å kommentere dette sagnet noe mer utdypende. Det nevnes ikke at dette er bakgrunnen for ideen om den evige jøden, som er et drivende tema i den antisemittiske historien. Sagnet om Ahasverus ble tidlig et bilde på det jødiske folk, og har spilt en sterkt mobiliserende rolle mot jødene i flere epoker. I stedet for å løfte historien frem som en feilslått metafor, bekreftes denne i stedet ved at hun skriver at den “er ikke lenger…”.Jeg tror ingen jøder vil, eller noen gang har villet, identifisere seg med Ahasverus. Når man tar i bruk velkjente antisemittiske stereotyper for å skape et litterært poeng, kan man dessverre aldri bli tydelig nok i å understreke at det nettopp er dette, og at man tar avstand fra nevnte stereotyp. Dette savner jeg i Skatviks kronikk.

Som jeg skrev tidligere, stiller jeg meg også undrende til motiveringen til det avsluttende sitatet, der hun siterer Michel Houellebecq, i det hun lar følgene ord avslutte kronikken: “I don’t believe in Jews”.

Et sitat er alltid et sitat, men det frembringes alltid med et motiv. Skatvik må selvfølgelig ikke stå til regnskap for hva Houellebecq har uttalt, men en motivering til hvorfor hun valgte nettopp dette sitatet hadde vært på sin plass. Er det en uttalelse hun stiller seg bak? Ut i fra kronikkens tema, og konklusjon, betyr det Frida Sebina Skatvik ikke tror på jøders motivering for å flytte tilbake til Israel, eller hva er det hun ønsker å oppnå ved dette spørsmålet?

Harald Høidahl
lektor

Kommentar til Morten Strøksnes kommentar "Apokalypse snart?"

Morten Strøksnes har skrevet et innlegg som oser av engasjement. Velskrevne og saklige artikler som oser av engasjement, er alltid fengende lesning. Men i Strøknes artikkel savner jeg saklighet. Jeg savner ballanse. I stedet for å forsøke å belyse en side ved den aktuelle Midtøsten-situasjonen, virker det som om Strøknes bruker sin litterære kapasitet til å beskrive (les: svartmale) statsminister Netanyahu ved hjelp av så mange adjektiver som mulig. Språklige virkemidler er flott, men som kjent; alt med måte.

Nedenfor følger noen eksempler fra teksten. Først noen der han skriver om Israels statsminister:

- Netanyahus retorikk er irrasjonell, meningsløs – og patetisk.

- Den israelske statsministeren minner om en bortskjemt unge.

- Han har for lengst begynt å gå Obama på nervene.

- Netanyahu er en bunnkynisk sjåvinist.

Beskrivelsene stemmer ikke med virkligheten. Men, om det da skulle ligge noe i det han skriver, blir det overdøvet av overdrivelser og svulstighet.

Ut i fra de nevnte eksemplene er det heller ikke rart at Strøksnes ikke kan belegge det han der skriver. Det hadde kanskje vært en ide å lagt seg på en mer saklig, objektiv linje, eller i det minste en dempet, subjektiv sådann.

Som nevnt, synes jeg teksten mangler ballanse. Irans president får også passet påskrevet av Strøksnes. Men kun som ”…den bjeffende Ahmedinejad”. Og det var alt. En av Midtøstens mest skremmende ledere, en mann med skremmende retorikk og et historierevisjonistisk syn som dessverre er med å prege millioner av menneskers virkelighetsoppfatning i Midtøsten – det eneste han gjør i den betente saken er å bjeffe. Det dagsaktuelle nyhetsbilde viser Ahmedinejad som noe helt annet enn en bjeffende hund. Overraskende at Strøksnes ikke har fått med seg det.

Ang Gaza-aktivistene - en bra lenk

Jeg lenker til et interessant innlegg om de seneste dagers tragiske hendelser i Israel.
Alle konflikter har to sider - det gjelder også Israel/Palestina-konflikten - og dessverre er media litt for ensidige i dekningen denne gangen også.

Angående Israels såkalte mur

• 95% av den såkalte muren består av et dobbeltgjerde.
• Den eneste hensikten med gjerdet er å hindre terrorister å ta liv.
• Siden år 2000 har det være mer enn 30 000 terrorangrep mot Israel - 155 av disse har vært selvmordsbombere. Hvilket annet land må håndtere en lignende terrorbølge?

Sikkerhetsgjerdet er midlertidig. Israleske myndigheter har uttalt at de ser fram til den dagen dette stengselet ikke lenger er nødvendig.

Al-Jazeera og jødehat

Aftenposten skriver i dag at i et program fra 11. januar holder sjeik Khaled Al-Khlewi et foredrag om hvorfor muslimene skal hate det jødiske folkeslaget. Les mer her.

Interessant debatt

Livets Ords pastorer har vært på retreat på Berget, ledet av bla. Per Mases. Les innlegg og kommentarer her.

Kommentar til Niels Chr. Geelmuydens innlegg i Aftenposten

Dette stod å lese i Aftenposten i går.

Det meste av Niels Chr. Geelmuyden innlegg "Hat nok til alle" var interessant lesning. Men jeg undres over hvilke kilder han  har, som ikke resten av verden har, da han skriver om: " (...) Israels groteske utryddelse av sivile palestinere på Gaza (...)". Det finnes mørke flekker i historien der denne beskrivelsen passer, men gjeldene nevnte konflikt, er ordvalget særdeles unyansert og fullstendig skivebom.

Dette var meget treffende.

Sderot

Rapport fra Sderot.

Gisler og levende skjold

Hamas plasserer ut rakettramper i palestinske boligområder. Sivile blir da levende skjold om angrepet part (Israel) vil uskadeliggjøre rakettrampene. 1,5 millioner mennesker holdes som gisler i en tragisk krig...

Jespersen over grensen

(Følgende innlegg står på trykk i dagens Vårt Land)

Otto Jespersen har trådt over en grense da han i Torsdagsklubben harselerte med jøder, og uttrykte et antall bemerkelsesverdige kommentarer som dessverre plasser under typiske antisemittiske stereotyper. Jøden som elsker penger. Kristusmordere og den hevngjerrig jøden - for å nevne noen. Alt i «god», gammel der Stürmer-ånd. (Der Stürmer var et tysk, nazisitsk ukemagasin som på 30-tallet særlig var beryktet for sine antisemittiske karikaturer og stereotype framstillinger av jøder.) I et av de senere program av Torsdagsklubben uttalte Jespersen: «Jeg vil også benytte anledningen til å minnes alle de milliarder av lopper og flatlus som mistet livet i tyske gasskamre, uten å ha gjort noe annet galt enn å slå seg ned på personer av jødisk opphav» Hva i all verden er det han vil oppnå ved å danse på de jødiske ofrenes graver? Det flåses med hendelsene i gasskamrene, og likt 30-tallets antisemittisk satire, tar han i bruk gamle vitser som tidligere har gitt grobunn til både undertrykkelse, forfølgelse og død. Dessverre ser vi atter en gang tendenser til et lignende klima i Europa. Måtte vår kamp være mot disse destruktivitetens krefter, at de verken finner grobunn i oss eller samfunnet vi lever i.

mvh
Harald Høidahl
M.Ed

Klar tale er fint

I en viss forgrening i bloggverdene pågår det nå en intensiv aktivitet fra flere hold, der spørsmål reises og svar gis. I denne sammenhengen har jeg noen særdeles gode råd å komme med. For å unngå undring og overdreven spekulasjon, er det noen ganger lurt å tale klarspråk. Ikke svammel og røyklegging som gir næring til ofte mange overdrevne spekulasjoner. Det gjelder både i politisk liv og kirkelig virke. For å sammenfatte dette særdeles opplysende innlegget, vil jeg si som overskriften så klart og tydelig uttrykker det hele: klar tale er fint.

Hva er det jeg forsøker å si? Det får du greie på om du leser mellom linjene... m.a.o - klar tale.

Den indre hagen

Er dette en forfatter det er verdt å lytte til?

Vil forby kontanter

Leder for Skattekrim øst, Jan-Egil Kristiansen, vil forby bruk av kontanter.

Fullstendig avlat

Pave Benedict XVI tilbyr nå alle katolikker muligheten til å få fullstendig avlat for sine synder. Alle troende som gjør et fromt beøsk i form av en valfart til den pavelige basiliken S:t Paulus ved Roms "Via Ostiensis", og ber i enlighet med den hellige Faderens intensjoner, får fullstendig avlat.
Det er jo flott for alle som trenger det!

Les mer her: http://www.katolskakyrkan.se/FileSender.aspx?id=878

(Er noe bugg med Blogger... alle ekstra finesser er borte fra menye, og det går ikke å legge til elementer som kursiv, fetstil, lenker, skriftstørrelse, film - derfor hele adressen til artikkelen i stedet for en lenk... )

3 innlegg i den kirkelige debatten

Det er mange meninger om mangt. Og mye er verd en diskusjon eller fler.

1) I dagens Lederartikkel av Ulf Ekman i Världen Idag tar han opp holdninger mange har mot katolikker - at man kan fokusere på likheter istedet for ulikheter.

Les mer her.

2) På denne bloggen kan man lese en analyse av LOs holdningsforandring gjeldene Den Katolske Kirke.

3) På Världen Idags debattsider står i dag dette innlegget.


Saklighetsnivået kan variere noe i overnevnte artikler, men det er opp til leseren å bedømme...

Jonas Gahr Støre og Yedioth Ahronoth

Den israelske avisen skriver dette om Støres nye bok.

Mor Teresa - "Kom og vær mitt lys"

Jeg har nå begynt å lese biografien om Mor Teresa, Kom og vær mitt lys, som beskriver hennes indre liv og åndelige kamp. Jeg har ikke rukket å lese så mange kaptiler, men har allerede blitt grepet av historien og brevene til denne fantastiske kvinnen. (Boken tar utgangspunkt i de private brev Mor Teresa skrev til sine åndelige veildere.)

En fyldigere oppdatering kommer kanskje senere.

Les mer om boken på her.

Bestill boken her.

Annas Eviga, Mats Selander og abortdebatten

I kveld var det seriestart for programmet "Annas Eviga" på SVT2, og i kvled tok det for seg abortspørsmålet. På programmets hjemmeside kan man lese følgende:

När blir ett barn till? Är det vid befruktningen eller när det föds? Eller någon gång däremellan? Frågan är central i abortdebatten. Och om det inte är barn som aborteras - varför begravs de då på en kyrkogård?

Mats Selander (Människorätt för Ofödda) argumenterte bra, og hadde det verbale overtaket.

Se programmet her.

En Gud for de svake

"Å bruke den hellige skriften i moralske diskusjoner er ikke stuerent. Men det er på tide å si at også Bibelen representerer en tradisjon og en skrift på like linje med alle andre "skrifter" som benyttes i enhver moralsk diskusjon."

I lys av sommerens aborttbatt , skriver Eskil Skjeldal en lysende kronikk som argumenterer og forsvarer retten til å argumentere med Bibelen i samfunnsdebatten. 

Her følger noen flere sitater:

"Men få ting er så urokkelig som Bibelens ekstremt høye vurdering av mennesket. Du får ikke tolket det vekk, uansett metode. Det handler ikke om enkeltvers som løftes ut av steinura og kastes på meningsmotstanderne. Det handler ikke om kapitler, eller en hel bok blant Bibelens mange bøker, som rulles sammen og brukes som slagredskap i hodet på aborttilhengerne."

"Derfor er det umulig for en kristen å ikke trekke Bibelen inn i diskusjonen om abort. Den setter standard, er en rettesnor for all meningsutveksling der menneskets verdi inngår som en del av dialogen. All verdens filosofer og rasjonell tenkning må derfor komme som et eventuelt supplement etter at det bibelske menneskesynet er lagt som moralsk grunnmur.

Og strider filosofien, den allmenne smak og den klare tanke mot Bibelen, har den siste forkjørsrett. Så kjipt er det å være en troende i 2008. Men alternativet er verre. 

Alternativet er en Gud som ikke bryr seg. For de stedene i Bibelen der fosteret trekkes frem er alle passasjer som vitner om Guds kjennskap til oss mennesker fra unnfangelsen av. Fosteret viser oss at det ikke er størrelsen det kommer an på. Gud bryr seg om mennesket, uavhengig av størrelse, uavhengig av makt. Uavhengig av kjønn og legning."

Les kronikken i sin helhet her.

Peter Halldorf om frikirkelige gudstjenester

Svakheten i frikirkelige gudstjenester er gjerne at så mye hviler på min egen innsats, mine opplevelser og mine forsøk på å dra ned Guds nærvær. Til slutt blir man sliten av å skulle drive gudstjenesten. Men det er ikke du som skal dra ned Guds nærvær, du skal heller få stole på at det finnes.

Sionismen og dens politiske grunnidèer

Har hentet fram noen alltid like aktuelle tanker fra "forrådet":

Antisemittismen er forenlig med alle politiske ideologier. Det har funnets konservative-, liberale-, sosialistiske-, kommunistiske- og anarkistiske antisemitter. De som oftest har tatt jødene i forsvar har vært sosialister og liberaler av ulikt slag, og antisemittismen har oftest kommet fra det politiske høyre. Men, det finnes også en sterk antisemittisk tradisjon innen venstregrupper, noe som ofte fornektes. En av 1800 tallets fremste filosofer, Karl Marx, er vel kanskje den person som har utøvet størst innflytelse på menneskeheten de siste århundrene. Hans innflytelse har nok også hatt rådende betydning når det gjelder hans syn på jødene. Marx viktigste tekst som tar for seg jødene og jødedommen er essayet Zur Judenfrage fra 1844. Dett er en tekst som frembringer et radikalt antisemittisk budskap. Det kapitalistiske samfunnet er i følge Marx et jødisk samfunn. Menneskehetens frigjøring fra pengeøkonomiens forslaving krever med andre ord jødene og jødedommens forsvinnende. Han er dokk ikke alene. De tidlige utopiske sosialistene som for eksempel Proudhon, Tossenel og Fourier uttrykte antisemittiske holdninger. De sammenlignet jødene med kapitalen og alt annet negativt i det moderne samfunnet. Den russiske anarkisten Michail Bakunin uttrykte også lignende holdninger. Antisemittismen var nærmest som en understrøm i alle de politiske ideologiene.

Det var i dette klimaet som sionismen vokste seg sterk i Europa på slutten av 1800-tallet. Sionismen var en nasjonalistisk bevegelse som hadde til hensikt å arbeide for politisk selvbestemmelse for det jødiske folket. Sionistrørelsen ble formet av nettopp de spesifikke forholdene som preget jødenes eksistens, men også de ideologiske kreftene som på samme tid gjorde seg gjeldende på kontinentene. Majoriteten av de europeiske jødene bodde i land som var under kontroll av det tsarrusiske imperiet, et område som emansipasjonen ennå ikke hadde nådd. Undertrykkelse og fattigdom var det som preget situasjonen for de fleste jøder i tsarimperiet, og under 1880-tallet utsattes jøder i jødiske bosettingsområder for kraftige pogromer. Disse områdene som lå utenfor det egentlige Russland, og var avsett for jøder, blir kalt ”Pale of Settlement”. Pogromene førte til en stor jødisk emigrasjon spesielt til USA og Vest-Europa. Men i vesteuropeiske land som Tyskland og Frankrike ledet emansipasjonen, som blant annet innebar likebehandling og medborgerlige rettigheter for jødene, til antisemittiske reaksjoner som fikk næring av den fremvoksende nasjonalismen. Dette viser tendensene i hvordan antisemittiske klimaet var i Europa på slutten av 1800-tallet, og sionismen var derfor også til stor del en reaksjon på dette. Selv om den fremvoksende nasjonalismen kunne skape grobunn for antisemittisme, så var allikevel nasjonalismen, i tillegg til sosialismen og liberalt demokrati, en av de viktige politiske grunnideene som lå til grunn for den sionismen vi ser vokse fram på 1800-tallet.

Israel 60 år

Gratulerer med dagen!

Fremmedloven av 1927

Kontrollen med utlendinger ble skjerpet, og innvandringsmulighetene ble begrenset i og med innføringen av fremmedloven av 1927. Loven ble begrunnet med det vanskelige arbeidsmarkedet. Det ble sagt at Norge ikke ønsket å motta "emigrasjonsstrømmens bunnfall". Under 1930-tallet forverret den økonomiske situasjonen seg, og fremmedloven ble skjerpet i takt med utviklingen. I 1932 vedtok man at grensene skule stenges for personer som kunne bli en belastning for sosialbudsjettene. Rase og religion skulle ikke spille noen rolle i behandlingen av oppholdstillatelser... men bondepartirepresentant (og senere statsminister) Jens Hunseids innlegg i trontaledebatten i 1931 avslører underliggende holdninger:

En god del av disse utlendinger som kommer inn i landet, er rasemessig sett av mindreverdig kvalitet. De har dårlig arvestoff, men de har en stor vitalitet i retning av å formere sig. Vår rase lider under denne innvandring

Hunseids uttalelser er ikke representative for den generelle holdningen i det politiske Norge på 30-tallet, men som Terje Emberland skriver (i Jødehat, antisemittismens historie fra antikken til i dag, Oslo 2005), er det påfallende at disse uttalelsene ikke vakte noen politisk skandale.

Hvilke argumenter blir brukt i dagens innvandringsdebatt...? 

Om ansvarsfull karismatikk

Henrik Engholm har skrevet en interessant blogg på Teologisk Forum.
Les bloggen her.

Kina og OL

Hvorfor må idretten være spydspissen i "Kina-diskusjonen"?

 Anders Bloggblad har forøvrig mange gode synspunkter.

Hva kjennetegner antisemittismen?

Jeg har skrevet noen lenge innlegg om dette tidligere på denne blogg. Men gjør her en liten oversikt over hva som kjennetegner antisemittismen.



Et særlig kjennetegn ved antisemittismen er at jødene kollektivt som rase, nasjon eller som sosialt definert gruppe tillegges uforanderlige egenskaper.


Det har vært vanlig å skille mellom et kristent og et sekulært begrunnet jødehat. Det sekulære jødehatet kan være ideologisk, nasjonalistisk eller rasistisk begrunnet.

Den kristne varianten, at jødene var skyld i Jesu død på korset, er fortsatt levende i mange kristne miljøer i Øst-Europa, men stort sett blitt avleggs i vår tid Vest-Europa.


Antisemittismens historie har etter annen verdenskrig særlig vært knyttet opp mot staten Israels fremferd overfor palestinerne, mistenkeliggjøring av jødenes egen understreking av det unike ved Holocaust i menneskehetens historie og enkelte historikeres forsøk på å underkjenne dødsleirenes eksistens.



I følge EUMC-rapporten som kom for noen år siden, er antisemittismen i Europa økende.

NRK og deres framstilling av jødene

Om man følger NRKs rapporteringer fra Israel og Midtøsten, kan man få et inntrykk av at jødene uten grunn oppretter veisperringer og murer. Dette kan gi et inntrykk av at jødenes motiv er ondskap - og følgelig vil dette øke jødehatet. Slike anlegg ble ikke tatt i bruk før etter at PLO kom til området og den nå årelange terroren økte betraktelig. Dette bør NRK også ta med i rapporteringen.

I følge Senter mot antisemittisme er over 1.700 jøder drept siden Oslo-avtalen.

Bundet av tradisjonen?

Ulf Ekman har startet en blogg (som hadde 7000 treff første dag) og har allerede skrevet flere interessante artikler. Den seneste blogposten  Att våga vara relevant för mer än en dag var veldig interessant. Artikkelen var veldig bra, men Ekman skriver noen setninger som jeg stusset litt ved:

Kristi kropp kan inte vara ett offer för moderniteten. Vi är inte nuets slavar. Vi behöver faktiskt inte heller vara överdrivet “relevanta”, i ordets ytliga bemärkelse, utan vi är för alltid bundna till Jesus och hans kropp, kyrkan, till Skriften och Andens tilltal genom historien.

Det er spesielt den siste setningen der han skriver at vi er bundet til Åndens tiltale gjennom historien. At vi en bundet til Jesus, hans kropp og Skriften, har jeg ingen betenkligheter med. Det er heller ikke Åndens tiltale i seg jeg stiller meg undrende til, men - hvilke uttalelser "opp gjennom historien" er av Ånden, hvilke er er det ikke? Er det tradisjonen og kirkefedrene som det siktes til?  Er det en vending bort fra Sola Scriptura?

Ulf Ekman har begynt å blogge

Det skal bli artig å følge med, lese kommentarer og svar... Lenken finnes på siden her!

Juno

Filmen Juno viser at det finnes alternativ til abort - selv for tenåringsjenter.

Noe å vise i den norske skolen kanskje...? 

FN, Israel og antisemittisme

USAs utenriksdepartement har publisert rapporten Contemporary Global Anti-Semitism som påviser at FN stadige resolusjoner mot Israel fremmer jødehat. I følge rapporten har FN vedtatt nesten 20 ganger flere resolusjoner mot demokratiet Israel enn land som Sudan, Nord-Korea og Burma.

Rapporten kan du laste ned i sin helhet her.

Peter Halldorf i Keryx

Det seneste Keryx (nr 1 2008) behandler temaet ortodoksi. Peter Halldorf er en av artikkelforfatterne og hans bidrag har overskriften Mötet med den odelade kyrkans tro. Jeg har gjort noen utklipp fra artikkelen som kan leses nedenfor. Det er en omfattende artikkel, og ethvert sitat står jo i en større sammenheng - og artikkelen bør derfor leses i sin helhet for å få "hele bildet".

Under rubrikken Tradisjonen


"Den (traditionen) är själva förutsättningen för en tro som bevarar förbindelsen med sina källor, sitt ursprung, och som därmed kan skänka liv och vitalitet. Traditionen är inget annat än den helige Andes oupphörliga närvaro i kyrkans liv, hemligheten till att den Heliga Skrift kan bli ett levande Ord. Förhållandet mellan Skriften och traditionen motsvarar förhållandet mellan Kristus och Anden. Denna tvåfald - Ordet som blivit kött och den helige Ande utgjuten i kyrkan - garanterar tillsammans fullheten av Guds uppenbarelse i världen. I Sonen och Anden tar Fadern världen i sin famn. I helgonen känner vi Guds famntag in på bara kroppen."

"Reformationens reaktion mot en avtärd kyrka var begriplig och befogad. Det olyckliga var den motsatsförhållande som uppstod under tidigt 1500-tal mellan skrift och tradition. Med parollen Sola Scriptura, Skriften allena, formulerades en hållning som separerades Bibeln från traditionen. Det skrivna Ordet åtskiljdes från Andens fortgående verk i Kyrkans liv."

Under rubrikken Kyrkan

"Uttrycket katolsk, chatolicos (vi talar nu inte om romersk-katolsk), började användas i kristenheten redan på 100-talet. Den har betydelsen universell. Kyrkans katolicitet beskriver hennes världsomspännande karaktär. Hon sträcker sig över hela jorden och samlar alla som tror under en gemensam bekännelse. Kyrkan består av många församlingar med likväl "en enda" kyrka."

"Den protestantiska traditionen har gett oss en mängd kyrkor som utmärks av att de alla har sin styrka i någon av de kallelser som hör till kroppen. Därmed tydliggör de någon särskild nådegåva. Men en kyrka som bara är hand blir ingen hel kyrka, hur viktig handen än är. Och en kyrka som enbart är öga kan inte motsvara fullheten av Kristi liv, om än ögat är aldrig så viktig"

"I det avseendet hade Cyrpianus , kyrkofadern i Karthago på 200-talet, rätt: Utanför kyrkan kan vi inte bli frälsta. För att vara katolsk måste kyrkan bygga på både apostlarnas och profeternas grund. Apostlarnas och deras arvtagare - kyrkans biskopar - bevarar enheten genom att värna trons liv. Det är de senares ansvar att upprätthålla en obruten förbindelse som sträcker sig ändå ned till apostlarnas dagar. Därmed garanteras kyrkans ortodoxi."


Under rubrikken Den åttonde dagen

"Det doftar av försoningens arom och de heligas böner när rökelsekaret svingas. Genom ikonernas himlafönster ser de som nått fram på oss och vi möter deras blick. Petrus och Paulus, Maria och Antonius; de är alla närvarnade. I Kristus är alla skiljemurar nedrivna. Himmer och jord är förenade, synligt och osynligt möts, den himmelska och den jordiska församlingen prisar tillsammans Gud."

Forhastet lov om ekteskap

Fredrikstad Blads leder var bra i dag.

Et lite sitat:

Høringsrunden om denne loven var både svært omfattende og påfallende selektiv. Motforestillinger fikk trange kår. At en bredere debatt stort sett har uteblitt også i fortsettelsen, er mer gåtefullt. Det kan virke som om både kirkelige og verdikonservative krefter har holdt seg unna, muligens av frykt for å bli slått i hardtkorn med mørkemenn og dermed marginalisert. Det er tankevekkende at enkelte høyt profilerte homofile, som selv støtter loven, har gått ut og etterlyst en reell meningsbrytning.

Les hele artikkelen her.

1800-talls åpenbaringer

I begynnelsen av 1800-tallet mottok Joseph Smith Jr. en åpenbaring og ble gitt Mormons bok fra engelen Moroni.

I midten av 1800-tallet mottok ei lita jente med navn Bernadette et budskap fra selveste Maria.


Budbærerne har fått alt for mye oppmerksomhet.... ;)

Maria som medfresler?

Den katolske kirke har fire Mariadogmer:

Den første dogmen handler om at Maria er Jesu mor.
Den andre handler om att hun var och forblir jomfru.
Den tredje handler om at hun var født uten arvesynd.
Den fjerde handler om at hun ble tatt opp til himmelen.

Det arbeides med en femte dogme, denne er om Maria som medfrelser.

Pope John Paul II said on 31 Jan 1985 in Guayaquil, Ecuador: "As she was in a special way close to the cross of her Son, she also had to have a privileged experience of his Resurrection. In fact, Mary's role as Co-Redemptrix did not cease with the glorification of her Son."

Ekman & Sturmark II

En god kommentar til debatten finnes å lese her.

Ekman og Sturmark - en kommentar

En morsom debatt. Sturmark var en meget dyktig, og rent debatt-teknisk gikk han nok av med seieren. Men Ekman gjorde det ikke så mye dårligere. Han er et fantastisk forbilde ved at han argumenterer ut i fra Bibelen som om den er en autoritet i en vitenskaplig. Og selvfølgelig er den en autoritet for oss/de som tror, men å stå rakrygget i en debatt og argumentere med den på samme måte som vitenskapen viser til sine kilder- uten å unnskylde seg på noen måte - var meget forbilledlig. Både Ekman og Sturmark hadde kjappe, små kommentarer til hverandres innlegg. Jeg tror det er mulig å se debatten om man går til Livets Ords hjemmesider.
Om ikke så sendes debatten på SVT i nær framtid...

Se debatten mellom Ulf Ekman og Christer Sturmark

Ulf Ekman og Christer Sturmark kommer til å debattere ateisme og gudstro klokken 19.00 i dag.

Se debatten live her.

"Jomfruen" som ble "en ung kvinne" i ny oversettelse

I den nye bibelsoversettelsen blirJesajas ord om at en jomfru skal føde en sønn erstattet med "en ung kvinne som skal føde en sønn". De lærde sier at det hebraiske ordet almah betegner en ung kvinne som ikke har født barn, og at det derfor ikke sier noe om kvinnen er ugift eller jomfru... Jada. Nå har jo også Matteusevangeliet også henvisninger til Jesaja, og omtaler henne der som jomfru. La skrift tolke skrift. Den apostoliske trosbekjennelse uttaler ordene "..født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet...". Skriften viser tydelig at Jesus skulle bli, og ble født av en jomfru. Dette bør også ligge til grunn for tolkning og oversettelse.

Pave Benedict XVIs encyklika "I håpet er vi frelst". Om det kristne håp

Pave Benedict XVI skriver i sitt seneste encyklika ("rundskriv) om det kristne håpet. Den siste tiden har fokuset vært på Maria og den katolske kirkens lære angående henne. Jeg vil her bare referere til hvordan han i sin encyklika plasserer Maria i forhold til frelsen.

(...) Jesus Kristus er det sanne lys, solen som har steget over historiens alle skygger. Men for å nå ham trenger vi lys nær oss - mennesker som lyser med hans lys og leder oss på vandringen. Hvem annen enn Maria kan være en håpets stjerne for oss? I og med hennes "ja" åpnet hun vår verdens dør til Gud selv; hun ble den levende Paktens Ark, i hvilken Gud ble kjød, ble en av oss og reiste sitt telt midt i blant oss (...)

(...)... og mottok denne gaven på Pinsefestens dag. Kristi "Rike" var kanskje ikke slik man hadde forestilt seg. Det begynte i denne timen, og dette riket skal ikke ha noen ende. Men du forblir blant disiplene som dere Mor, som håpets Mor. Hellige Mor, Guds Mor, vår Mor, lær oss å tro, å håpe, å elske deg. Vis oss veien til hans Rike. Havets stjerne, lys over oss og led oss på din vei!


(Rom, 30. november 2007)

Angående Haavard Koppangs artikkel i Aftenposten 13/11

Førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, Haavard Koppangs artikkel USAs sterke Israel-lobby (Aftenposten 13/11) er en trist historie. Ikke nok med at Jostein Gaarder tråkket dypt i salatbollen for tre måneder siden, men her kommer nok et innlegg i samme tradisjon, men fraværet av intellektuelt sting overskygger artikkelen.
Bare tittelen, USAs sterke Israel-lobby, oppviser en kamuflert konspirasjonsteori om en global, jødisk konspirasjon. Han manipulerer også Leo Strauss (professor ved universitetet i Chicago fram til 1970-tallet) sine teser og konkluderer nærmest med at jøder ser det som som sin rett å jukse og lyve overfor palestinere for å oppnå hva de mener er deres. Han påstår at den israeliske lobbyen handler i samsvar med en elitistisk ideologi, der de kontrollerer menigsutvekslinger i Kongressen, i mediene og universitetene. Han påstår også at de som uttaler seg kritisk om Israel gjerne blir overvåket, svartelistet og boikottet. Den istraelske lobbyen stod, i følge Koppang, også bak et voldsomt press på TV-kanalen CNN, der tusenvis av mail ble sendt inn til kanalen for å klage over et antiisraelsk innslag. Og her setter han en parantes og ber leseren jamføre dette med den organiserte responsen etter Gaardes kronikk i Aftenposten. Ikke nok med dette, mannen påstår at det er den jødiske lobbyen i samarbeid med ”kristenfundamentalistene” (hade vært artig å sett en definisjon av dette begrepet) som påvirker USA til å tilsidesette sin egen sikkerhet og utenrikspolitikk for å fremme Israels interesser (!).
Artikkelen er dårlig, og mangler som nevnt det intellektuelle tilsnittet som Gaarder i det minste hadde i sin artikkel. Ideene han spyr ut hadde kanskje passet bedre under BIs åpningsår 1943. Man får håpe at Koppang ikke har fremført disse ”Sions Vise Protokoll"-aktige konspirasjonsteorier inn i klasserommene han underviser i.

Dostojevskij om sosialismen

I Fjodor Dostojevskijs bok "Brodrene Karamazov" kommenterer han kort sosialismen. Jeg har bare lyst til aa sitere noen linjer fra den svenske oversettelen:

"...ty socialismen ar inte bara en arbetarfraga, eller en fraga om det fjarde standet, utan framforallt en ateistisk fraga, en fraga om var tids forkroppsligande av ateismen, em fraga om Babels torn, som ju uppfordes utan Gud, inte for att fran jorden na upp till himlen, utan for att ta ner himlen till jorden."

Socialdemokraterna

Dette er jo en blogg som innimellom har en politisk vinkling...













...måtte de borgelige vinne...

Tragisk overtramp av Dagbladet!

Karikaturen i Dagbladet (mandag 10. juli) av Israels statsminister Ehud Olmert som nazistkommandør i konsentrasjonsleiren Auswitch er et voldsomt overtramp - og helt klart uakseptabelt i norsk pressedebatt. Å antyde , sammenlikne og/eller likestille Israelernes konflikt med palestinerne med nazistenes industrielle utryddelse av jødene under den andre verdenskrig er å bevege seg innenfor en sfære av antisemittiske tankefigurer. Dagbladet har passert en grense som man aldri engang skal nærme seg. Tragisk!

”Vi gjør så godt vi kan”

Landets rød-grønne regjering kan visstnok ikke lenger kritiseres for løftebrudd og tafatthet. I alle fall ikke om man skal ta statsminister Jens Stoltenbergs uttalelser i Dagsrevyen 26 juni på alvor. Her får vi høre at Soria Moria-erklæringen ikke inneholder løfter fra den politiske venstresiden, men i stedet et antall ønskedrømmer som de, om den økonomiske veksten tillater det, håper å få gjennomført under rimelig tid. Djupedals skolemåltid bestående av fem høns har nå blitt til èn fjær.

”Vi gjør så godt vi kan” blir nok en passende slogan for regjeringen foran neste Stortingsvalg.

XIX - Wien

I 1895 hadde Wien Europas eneste folkevalgte antisemittiske bystyre.
Den østerriks antisemittismen var på mange måter sterkere enn den man fant i andre deler av Europa. Årsakene er mange, men en sentral årsak som ofte løftes fram er masseflukten av fattige østeuropeiske jøder på 1860- og 70-tallet. I hele Europa framkalte denne strøm av flyktninger både fremmedfiendtlige og antisemittiske reaksjoner. I Østerrike vokste den allerede eksisterende antisemittismen seg så kraftig fordi den østjødiske innvandringen falt sammen med de krisene som ble utløst av 1870-årenes børskrakk. Flere av de jødiskeide bankene i Wien ble innvolvert i finansskandaler, og kredittinstitusjonene Oppenheimer og Rothschilds, de også jødiskeide, hadde nære fobindelser med monarkiets finansinteresser. Rothschild-banken fikk bære mye av skylden for de økonomiske problemene, og banken ble snart et symbol på jødenes "skumle knep" - fordi banken hadde overlevd krakket.

Det var ikke bare i finansverden jødene fikk utstå forfølgelser. I det brede samfunnslag oppkom et antall forskjellige stereotyper om "Jøden". Den katolske kirken holdt fortsatt fast på ritualmordlegenden. Sosialdemokratene kjempet mot "jødiske kapitalister". Innen borgerskapets finere kretser hisset man seg opp over "jødenes hvite slavehandel" - prostitusjonen. Småborgere uttrykte avsky mot fattige og fillete "østjøder". Kjøpmenn agiterte mot"jødiske metoder", "jødiske kapitalister", dørselgere og andre jødiske konkurrenter. Antisemittiske- og kristensosiale aviser kjempet mot, som de skrev, ""jødepressen" og "avisjødene". I universitetsmiljøer protesterte man mot jødiske studenter.

Jødene ble anklaget for mye - og fra katolsk hold blandt annet assosiert med demokrati (!), marxisme, liberalisme, sosialisme, kapitalisme og nye vitenskaplige erkjennelser. Jødene representerte med andre ord det moderne sekulariserte samfunnet som truet kirkens makt og normer.

Det florerte mange forskjellig aviser og tidsskrifter som støttet eller klart uttrykte antisemittiske holdninger. Representanter for en okkult og nyreligiøs antisemittisme finner vi rundt tidsskriften Ostara. Forfatteren Guido von List, en ledende skikkelse i dette miljøet, anser seg selv som den siste magiker av armanene - som var ariernes ledere og prester. Verden var i følge List befolket av "herremennesker" og "hjordmennesker". Fienden i dette verdensbilde var den "internasjonale jødiske sammensvergelsen", den katolske kirke og frimurerne. Dette selskapet utviklet seg til et sentrum for okkult antisemittisme. Lists elev, Jörg Lanz von Liebenfels, utformet sin egen religion. Bibelen ble "herremenneskenes bok" - en bok han mente ga oppskriften på kampen mot "flokk- og apemenneskene". De eneste som skulle få adgang til denn "ordenen" var menn med "gyllenblondt hår, blå øyne, sunn hudfarge, et langskallet hode og ansikt, tettliggende ører og regelmessig høyvekst".
Dette miljøet var et nokså marginellt miljø, og ville nok vært glemt hvis ikke en av historiens største bødler, Adolf Hitler, hadde hentet sine ideer og sin rasefanatisme derfra.

XVIII – Antisionisme – ”Det finnes ikke et jødisk folk”

En hjørnesten i den antisionistiske argumentasjonen har vært å fornekte at det eksisterer et jødisk folk eller en jødisk nasjon. Jødenes identitet skal med andre ord definieres av andre – jødene fratas dermed retten til selv å definere sin identitet. Denne holdningen har vært avgjørende for å kunne forklare sionismen krav på å utgjøre en jødisk nasjonell bevegelse ugyldig og uten legitimitet, og som en konsekvens av dette avskrive jødene retten til politisk selvbestemmelse. Antisionister har ignortert eller skrevet om jødisk historie for at deres tese som avskriver jøders rett til å definiere seg som et folk eller en nasjon skal kunne drives.

Påstander som kommer opp er f.eks at jødene ikke har en felles fortid og ingen felles historiske erfaringer. Det påstås at det ikke eksisterer noen bånd mellom det historiske palestinske jødiske samfunn og diasporaen. Det eneste som binder jødene sammen er visse religiøse forestillinger. Andre har med utgangspunkt i den marxistiske analysen definert jødene kun som en økonomisk kaste.

Den svenske historikeren Henrik Bachner har skrevet boken Återkomsten – antisemitism i Sverige efter 1945, som blant annet belyser antisemittismen og antisionismen i Sverige. Den er veldig bra! Anbefales!